Formuesskatt

Formuesskatt fører til dårligere norsk kapitaltilgang og flere utenlandske oppkjøp

Slik beskatningen er i dag, har norske bedrifter en betydelig ulempe.

Mathilde Fasting

Publisert: 28. juli 2024

I det siste har det foregått en interessant debatt i Dagens Næringsliv om formuesskattens virkninger på investeringer og utvikling av norsk næringsliv mellom professor Karin Thorburn og førsteamanuensis Jøril Mæland ved Institutt for finans ved NHH og professor Guttorm Schjelderup ved Institutt for foretaksøkonomi, også ved NHH. Thorburn og Mæland mener at formuesskatten er skadelig for norsk næringsliv, mens Schjelderup mener at formuesskatten bidrar til fordeling og til at de rike betaler skatt.

Et av temaene Thorburn og Mæland har løftet, er at formuesskatten svekker norsk eierskap og hele økosystemet av norske gründere. Formuesskatten bidrar til å øke risikoen ved investeringer og dermed øke avkastningskravet for norske eiere. Det er svært uheldig, ettersom Norge fremover trenger kapital til oppstartsbedrifter og til investeringer og omstilling for eksisterende bedrifter.

Vi vet at kapitalmarkedene fungerer for store bedrifter, men norsk næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Kapitaltilgangsutvalget påpekte i 2018 (NOU 2018:5) at det er mangel på kapital ved emisjoner opp til 20 millioner kroner. Det vil i praksis si at bedrifter med opptil 100 ansatte i stor grad vil være avhengige av norsk privat egenkapital når de skal vokse, omstille seg eller har investeringsprosjekter som skal gjennomføres.

Analyser av egenkapitaltilgangen til SMB-bedrifter og til gründere, basert på data fra BI, bearbeidet av NyAnalyse, underbygger Kapitaltilgangsutvalgets funn for 2015. Analysen viser at det er norsk privat egenkapital som helt klart er den dominerende kilden til finanseringen, med over 90 prosent av ny kapital til store deler av SMB-segmentet.

Går vi til det profesjonelle emisjonsmarkedet i Norge og ser på emisjoner som er gjennomført av norske meglere som er organisert i Verdipapirforetakenes forbund (VPFF), viser analyser av profesjonelle emisjoner mellom 2010 og 2023 at nesten to tredjedeler av emisjoner opp til 750 millioner kroner kommer fra norsk privat kapital.

For en knapp uke siden kom OECDs rapport om Norge. Der ble det påpekt at skattetrykket i Norge er blant de aller høyeste i OECD og bør reduseres. Det er uheldig at kombinasjonen av formuesskatt med utbytteskatt kan føre til at marginalskatten på sparing og investeringer kan bli over 100 prosent, dersom avkastningen er lav. De negative virkningene av formuesskatten vil være størst for oppstartselskaper og alle bedrifter i SMB-segmentet som i størst grad er avhengige av norsk privat kapital for investeringer, vekst og omstilling. Avvikles formuesskatten vil det gi økte investeringer i norsk næringsliv, med de positive skattevirkningene dette har.

Thorburn og Mæland tar også opp i ett innlegg utenlandske oppkjøp av norske virksomheter, og forklarer hvorfor dette skjer. Her kan det legges til at i de næringene som i dag har stort utenlandsk eierskap, vil tilbøyeligheten være aller størst for salg til utlendinger, da formuesskatten begrenser relativ investeringsevne for de norskeide bedriftene og de utenlandskeide bedriftene derfor har bedre vekstmuligheter. Norske bedrifter som er solgt til utlandet de senere årene, er eksempelvis Elkem, Pharmaq, Norske Skog og Cermaq, men også i transportnæringen har vi fått utenlandske eiere av Fjord1, Hurtigruta og Norled. Dette gjelder også generelt for eksportrettede norskeide bedrifter.

Utenlandsk eierskap er generelt positivt, men ikke når det fortrenger norsk privat eierskap på grunn av forskjeller i beskatning. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det et tilleggsargument at viktige norske bedrifter og gode norske gründerselskaper i større grad bør eies eller kontrolleres av nordmenn. Bergen Engines ble heldigvis ikke solgt til russisk kontrollerte TMH i 2021, men kinesiskkontrollerte TikTok får ikke brukes av mange på grunn av usikkerhet rundt datahåndtering. Sikkerhetsrisikoen vil ikke minke. Derfor er det minste vi kan gjøre å sørge for like vilkår for utenlandske og norske bedrifter. Slik beskatningen er i dag, har norske bedrifter en betydelig ulempe.

Innlegget er publisert i Minerva 26.7.2024.

Relatert

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Opplysning, innovasjon og varige fremskritt

Tre viktige lærdommer fra fjorårets nobelprisvinnere i økonomi.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Steinar Juel

Må tenke nytt om postbudene

Postbudene er en ressurs og kan gjøre nytte i både beredskap og eldreomsorg. Brevombæring er det eneste regjeringen har for øye i forslaget til ny postlov.

Offentlig eierskapPolitikk og samfunn

Lars Peder Nordbakken

Ja, minister. Vi må tilrettelegge bedre for innovative vekstgründere. 

Det har ikke manglet på gode intensjoner og  velmente offentlige tiltak for å hjelpe frem flere gründere i Norge. 

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten

Et bunnfradrag på ti millioner kroner betyr at formuesskatt kun for de én til to prosent rikeste. Det er der vi finner bedriftseierne.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Landbruket i Norge trenger en reform

Anders Nordstad mener, i et svar til meg 25.9., at jeg kommer med usannheter om Norges landbruk og matvareprisene. Han er likevel enig med meg i at Norge trenger et matsystem som er fremtidsrettet. 

Økonomi og velferdEU og EØSNæringspolitikk