kalkulator skatt økonomi — Image by Steve Buissinne from Pixabay.

Formuesskatt

Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk

Jeg avviser ikke at norsk næringsliv kan leve med en formuesskatt, eller at ordningen kan forbedres slik Aksel Braanen Sterri skisserer. Mitt poeng er at ulempene med formuesskatten er større enn fordelene.

Eirik Løkke

Publisert: 29. september 2025

Aksel Braanen Sterri skriver i Altinget (19. sep) om fordelene med formuesskatten. Han mener sågar at det er fornuftig konservativ politikk å bevare den. Det er jeg uenig i.

Sterri mener «konservatismen på sitt beste er forsiktig med å endre kompliserte systemer, som skattesystemet». Jeg er enig i observasjonen, men mener at den overser at konservatisme på sitt beste også innebærer endring. En endring i skattesystemet på dette område, med avskaffelse av formuesskatten, ville gjort skattesystemet mindre komplisert og gitt økt likebehandling mellom ulike eiere.

Videre bekymrer Sterri seg for at de rike vil slippe å bidra til det offentlige, om vi ikke har formuesskatten. Men det er en overdreven bekymring. Det er veldig få rike personer som vil bli nullskatteytere, og fenomenet eksisterer praktisk talt ikke om du ser over flere år. Dette har også min kollega Mathilde Fasting dokumentert i ulike publikasjoner.

Sterri er bekymret for at en avskaffelse av formuesskatten kan påvirke fremtidige endringer av skattesystemet. I dagens skattesystem har vi utbytteskatt (skatt på aksjeutbytte til personlige aksjonærer) på 37,8 %, men dersom du reinvesterer overskuddet, slipper man skatt; derav navnet fritaksmodellen. Skulle man på et senere tidspunkt velge å ta personlig utbytte vil man måtte skatte 37, 8 %. Merk at det var en borgerlig regjering som innførte utbytteskatt, og dette er i tråd med skattesystemer internasjonalt og EØS-reglementet.

Så hva er da problemet, ifølge Sterri?

Jo, Sterri frykter at fritaksmodellen legger opp til at rike mennesker en gang i fremtiden kan slippe unna skatt. Nå kan man ikke forskuttere hva fremtidige Storting vil vedta, men fritaksmodellen har bred politisk oppslutning. Alle partier er enige i at personlig utbytte skal beskattes, mens det å bruke overskudd på å reinvestere ikke bør beskattes. Det er flere grunner til at det er fornuftig: 1) Underliggende selskaper har allerede betalt skatt, og dette ordningen hindrer at det betales skatt flere ganger i et konsernsystem 2) Ordningen bidrar til at kapital ikke låses inne i selskaper 3) Den samlede effekten er at ordningen bidrar til økt verdiskapning.

Sterri mener det er påfallende at jeg ikke viste til forskning eller enkelteksempler om formuesskatten. Når det gjelder formuesskattens negative virkninger på verdiskapning har Jøril Mæland og Karin Thorburn ved NHH i påpekt problemene.

Et viktig argument for avskaffelse, som er vanskeligere å vise gjennom forskning, er fraværet av potensielle bedrifter, som aldri ble utviklet i Norge. En indikasjon på formuesskattens negative virkninger er å observere forskjellene fra Sverige, hvor de fleste indikatorer viser at det er enklere å få tilgang på risikokapital og lettere å få bedrifter til å vokse seg store.

Nå kan man ikke uten videre fastslå at det er formuesskatten som er årsak i forskjellene mellom Sverige og Norges evne til å utvikle bedrifter, men empirien viser en klar tendens.

Jeg avviser ikke at norsk næringsliv kan leve med en formuesskatt, eller at ordningen kan forbedres slik Sterri skisserer. Mitt poeng er at ulempene med formuesskatten er større enn fordelene. Men mange av disse spørsmålene kan forhåpentligvis en skattekommisjon se nærmere på og utvikle et kompromiss som gjør et godt skattesystem enda bedre.

Mer detaljert argumentasjon for avskaffelse av formuesskatten kan leses på Civitas hjemmeside.