Hadia Tajik glemmer formuesskatten
Betaling av formuesskatt er vanskelig å kombinere med forbud mot utbytte, skriver Mathilde Fasting i et svar til Hadia Tajik.
Publisert: 15. mai 2020
Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik skriver i Aftenposten 11. mai at hun ikke hadde trodd det skulle være nødvendig for en sosialdemokrat å forklare at den som tar risiko, må tåle både tap og gevinst.
Hun vil ha utbytteforbud for alle bedrifter som mottar offentlig støtte under krisen. Tajik refererer til mange land som har innført utbyttebegrensninger, men det er en helt vesentlig forskjell Tajik ikke nevner overhodet, og som jeg skrev om i Aftenposten 30. april.
Norge har formuesskatt på bedriftseierskap. Utbytter brukes til å betale formuesskatt. Som Halgrim Thon sier i Finansavisen 11. mai: Av et utbytte på 25 millioner kroner går 75 prosent til skatt, hvorav størsteparten er formuesskatt. Han tar ut lønn på 1,5 millioner, som han også skatter av. Thon driver blant annet med hoteller, en næring som under krisen er hardt rammet.
Betaling av formuesskatt er vanskelig å kombinere med forbud mot utbytte. Når formuesskatten baserer seg på verdivurderinger fra før koronakrisen, sier det seg selv at mange vil stå overfor skatteregninger som ikke gjenspeiler dagens kriseverdier. Tajik må gjerne argumentere for utbytteforbud, men da bør hun også argumentere for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, eller som Thon sier, særskatten som pålegges norsk eierskap.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 13.5.20.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
