Regjeringen har latt en gyllen sjanse gå fra seg til å gjøre skattesystemet mer rettferdig
Regjeringen og støttepartiene kunne gitt skattesystemet en bedre fordelingsprofil og bedre miljøprofil, og dessuten lavere skattesats til alle. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.
Publisert: 10. november 2016
Regjeringen og støttepartiene kunne gitt skattesystemet en bedre fordelingsprofil og bedre miljøprofil, og dessuten lavere skattesats til alle.
Da Scheel-utvalget la frem sitt forslag til skattereform i NOU 2014:13, foreslo de at flere dårlig begrunnede særfradrag i skattesystemet burde fjernes.
Blant disse var skatteklasse 2, BSU-fradraget og fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted.
Slike særfradrag gjør at skattesystemet blir mindre transparent og gir flere utilsiktede konsekvenser – altså at folk tilpasser seg systemet.
Den generelle skattesatsen må dessuten være høyere for å kompensere for fradragene.
Mer lønnsomt å være hjemme
I tillegg har skattefradragene direkte uheldige konsekvenser.
Skatteklasse 2 gjør det for eksempel mer lønnsomt å være hjemmeværende hvis du er gift, og er dermed i praksis en overføring fra alle andre – aleneforeldre og samboere inkludert – til dem som selv velger å være hjemme, noe de gjerne gjør fordi den ene ektefellen tjener godt fra før.
Det er dårlig likestillingspolitikk og dårlig fordelingspolitikk.
Det skal sies at Regjeringen faktisk prøvde å fjerne skatteklasse 2 i 2015-budsjettet, men KrF satte foten ned.
Andre virkemidler som er mer treffsikre
Skattefradrag for BSU-sparing tilgodeser kun unge som faktisk har råd til å spare penger, gjerne med foreldrenes hjelp. De som sitter godt i det, kan dessuten nyte godt av BSU lenge etter at de har kjøpt sin første bolig.
Regjeringen har valgt å utvide BSU-ordningen, i stedet for å avvikle den.
Fradraget for (lange) jobbreiser er et fradrag med en håpløs miljøprofil, og en premie for å bosette seg langt unna jobben. Dette er ikke noe vi burde finansiere, og i hvert fall ikke gjennom skattesystemet.
Hvis problemet er høye boligpriser i byen eller arbeidsmarkedsmobilitet, er det andre virkemidler som er mer treffsikre.
Gode forutsetninger for å fjerne fradragene
Å fjerne disse fradragene er god fordelingspolitikk, god miljøpolitikk, og god samfunnsøkonomi.
Regjeringen burde gjort det uansett. Men i tillegg har Regjeringen hatt uvanlig gode forutsetninger for å fjerne fradragene.
Skattereformen var en god anledning til å lansere endringer som isolert sett er upopulære, fordi man samtidig kunne vise velgerne helheten i sin løsning.
I tillegg kunne skattelettene som er gitt i perioden, sukret pillen.
Det er mye enklere å fjerne særfradrag når man samtidig gir lettelser – det reduserer faren for triste historier om enkeltpersoner som er kommet dårlig ut.
Fjerne skatteklasse 2
Ifølge et nytt Civita-notat kunne fjerning av skatteklasse 2 og pendlerfradraget tilsammen gitt økte skatteinntekter på 1,7 milliarder kroner.
Med BSU er tallet oppe i nærmere 3 mrd. kroner.
Disse pengene burde Regjeringen brukt til å redusere oljepengebruken. Men pengene kunne også vært brukt til å finansiere ytterligere skattekutt. Det ville uansett vært en fornuftig endring.
I stedet har Regjeringen latt en gyllen sjanse til å gjøre skattesystemet mer rettferdig, fornuftig og miljøvennlig gå fra seg.
Innlegget var publisert i Aftenposten 8. november 2016.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
