Dette burde bekymre Dagbladet
Det er visse utviklingstrekk som bør bekymre også Dagbladet, som ofte er opptatt av ulikhet og forskjeller. Mats Kirkebirkeland svarer Dagbladet.
Publisert: 12. mars 2020
Lederen i Dagbladet 5. mars kommenterer et innlegg av meg i Klassekampen 3. mars, der jeg spør om vi utdanner for mange innen humaniora og samfunnsvitenskap.
Dagbladet mener mitt syn er «banalt og dårlig fundert», og viser til høy sysselsetting blant dem med høy utdanning. Avisa reagerer også på min spissformulerte advarsel om «at arbeiderklassen ikke skal måtte betale for at middelklassebarn skal bruke gratis utdannelse til å finne seg selv.»
Dagbladet tillegger meg et syn på utdanning jeg ikke har. Humaniora-utdanning har verdi i seg selv, men også konkret nytte for samfunnet.
Det er likevel visse utviklingstrekk som bør bekymre også Dagbladet, som ofte er opptatt av ulikhet og forskjeller.
Det er urovekkende at barn av høyt utdannede tar høy utdanning, mens barn av lavt utdannede ofte ikke gjør det. Det gjør at utdanningssystemet reproduserer forskjeller.
Flertallet av dem som tar høyere utdanning har foreldre med høyere utdanning. Når disse får gratis høyere utdanning, innebærer det en stor overføring til den akademiske middelklassen.
Høyere utdanning fungerer som «signaler» til arbeidsgivere. Det kan bidra til overutdanning og gradsinflasjon, som er et problem i seg selv. Men det fører også til at nytten av høyere utdanning individualiseres.
At humaniora-utdannede og samfunnsvitere (og sikkert mange andre med høyere utdanning også) selv-rapporterer at de har fått en relevant jobb etter 2–3 år, har lav arbeidsledighet og så videre, kan også bety at man «skviser» ut andre som ikke har like lang utdanning.
En del statistikk tyder på at dette skjer. Dette, og at vi har et utdanningssystem tilpasset den akademiske middelklassen, bør også bekymre Dagbladet.
Innlegget var publisert i Dagbladet 10. mars 2020.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
