Økonomi og velferd

Ulikhet: Feil på feil av Agenda

Ulikhet er et komplisert og politisk betent tema. Da trenger vi å være nøye med fakta, og ikke komme med ubegrunnede anklager om tåkelegging og talltull, skriver Haakon Rikeles i et svar til Agendas Sigrun Aasland.

Haakon Riekeles

Publisert: 4. januar 2017

I Aftenposten lille julaften anklager Agendas Sigrun Aasland meg for farlig tåkeleging og talltull i mitt innlegg av 20. desember. Hun kunne med fordel ha sett nøyere på innlegget og forskningen hun viser til, og dermed unngått å begå feil på feil. Mitt innlegg drøfter mulige årsaker til økt ulikhet i 2015, og konkluderer at «Økt skatt på utbytte, en skatt som i all hovedsak rammer personer med god råd og på sikt vil føre til lavere ulikhet, er dermed paradoksalt nok den mest plausible forklaringen på at ulikheten i 2015 gikk opp.» Ingenting Aasland skriver motbeviser det.

Hun påstår derimot at min konklusjon om at endringer i inntekt før skatt er viktigst for å forklare ulikheten er basert på at de rikestes andel av den totale skatten er stabil. Det er feil. Jeg viser til skatten til de rikeste 10 % som andel av deres egen inntekt etter skatt. Den var på 32 % i 2015, 2014 og alle år fra 2007 til 2012. Det vil jeg kalle en stabil andel. I motsetning til det Aasland skriver, skatter altså de i snitt ikke mindre av det de har.

Aasland viser til forskning om at ulikheten etter 2005 kan være undervurdert fordi eiere holder inntekter i selskaper. Den forskningen motbeviser ikke mitt poeng. Den viser tydelig at inntektsandelen til de aller rikeste, også korrigert for inntekter i selskaper, steg voldsomt i 2005 for deretter å falle, akkurat slik jeg beskrev.

Ulikhet er et komplisert og politisk betent tema. Da trenger vi å være nøye med fakta, og ikke komme med ubegrunnede anklager om tåkelegging og talltull.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 3.1.17.

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS