Ulikhet, en dårlig forklaring
Tajik mener at regjeringens politikk fører til økte forskjeller, og at dette kan forklare den folkelige motstanden mot bompenger og EØS. Denne retorikken er ikke så presis. Marius Doksheim i Dagbladet.
Publisert: 9. januar 2019
Arbeiderpartiets Hadia Tajik mener i Dagbladet 4. januar at regjeringens politikk fører til økte forskjeller, og at dette kan forklare den folkelige motstanden mot bompenger og EØS.
Denne retorikken er ikke så presis.
For det første bør fortellingen om forskjeller nyanseres. Det er riktig at forskjellene i formuer har økt over tid, og økte fra 2016 til 2017, blant annet fordi verdiene på aksjer og verdipapirer steg. Men forskjellene i inntekter, som er mindre påvirket av svingningene i aksjemarkedene, har holdt seg mer stabile. De var uendret fra 2016 til 2017, og de er ikke mye høyere nå enn på starten av 2000-tallet. Den moderate økningen vi har sett, skyldes i hovedsak innvandring, og det er vanskelig å finne grunnlag for at regjeringens farge har påvirket utviklingen på dette området nevneverdig.
Det er underlig om Arbeiderpartiet tror at tiltak mot ulikhet – høyere skatt for de rike er det eneste tiltaket som trekkes frem av Tajik – er den enkleste måten å redusere motstanden mot bompenger på. Motstanden mot avgifter skyldes nok heller avgiftene, enn hvor mye de rike betaler i skatt. Formuesskatten var høyere i 2008, men likevel fikk den rødgrønne regjeringen et enormt ”bensinprisopprør” imot seg. 130 000 velgere meldte seg da på Facebook-aksjonen ‘Protestaksjon mot bensinpriser’. Det er selvsagt legitimt å være for høyere skatter, for de rike eller for alle, men det er neppe en god strategi å håpe at folket glemmer avgiftsøkningene om bare de rike betaler mer skatt.
Og så er ikke ”den folkelige motstanden mot EØS” økende. Tvert imot viste den siste målingen at EØS-avtalen har rekordoppslutning. Det er riktig at deler av fagbevegelsen og deler av Frp har flagget større motstand, men skylden må nok EØS-tilhengerne selv ta, enten de sitter i regjering eller opposisjon. Et første steg kunne være å forsvare avtalen man er for fremfor å fremme motstandernes argumenter.
En forkortet versjon av innlegget var publisert i Dagbladet tirsdag 8. januar 2019.
Relatert
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.
Liechtenstein og EØS
Om Liechtenstein hadde fulgt Sveits’ veivalg i 1992 og blitt stående utenfor EØS, ville det ha komplisert en videreføring av EØS-avtalen etter at Finland, Sverige og Østerrike forlot EFTA og ble EU-medlemmer. Liechtenstein er derfor en nyttig partner for Norge i Europa.
Faren for Norge med et EFTA uten Island
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
