Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Ulikhet løses ved arbeid

Arbeid, selv med noe lavere lønn, vil være bedre enn arbeidsløshet. Mathilde Fasting og Haakon Riekeles i Dagbladet:

Mathilde Fasting

Publisert: 29. januar 2016

Av Mathilde Fasting og Haakon Riekeles, Civita.

En ny rapport fra Nav viser at ulikheten i Norge har økt. Det skyldes særlig at innvandrerbefolkningen har økt.

Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav, påpekte i Dagbladet det selvfølgelige, nemlig at tilknytning til arbeidslivet er den desidert viktigste faktoren i fattigdomsutviklingen.

Dette er det ikke uenighet om. Spørsmålet er hva vi gjør, og hvordan vi gjør det. Hva er det som virker? Dersom vi mislykkes, vil ulikheten øke.

Flere, blant annet lederen for Sveriges finanspolitiske råd, økonomiprofessoren John Hassler, har pekt på at muligheter for å gi lavere lønninger i tidsbestemte perioder er en løsning. Det har vi også gjort i Civita-notatet «Flyktninger og arbeid».

I tillegg til forslag om lønnstilskudd og innslusingslønn, er det i prinsippet to ulike måter å få flyktninger inn i arbeid på, en sekvensiell (train-place)- og en parallell (place-train)-modell. Den første innebærer at innvandreren skoleres først og deretter søker arbeid, mens den andre modellen innebærer at arbeid og opplæring går parallelt. Der dette har vært prøvd ut, ser det ut til at litt opplæring først, og deretter arbeid, passer best for flyktninger som allerede har kvalifikasjoner. Lavere kvalifiserte flyktninger har derimot større sjanse for å bli i arbeid om skolering og arbeid skjer samtidig.

Integreringen slik den hittil har foregått i Norge, bærer mest preg av den sekvensielle modellen, det vil si kursing først og jobb etterpå. Resultatene er ikke oppløftende. Mange vil ha lave kvalifikasjoner, og da er place-train-modellen best. I tillegg kan BKA-midler, som er midler som brukes til arbeidsplassbasert opplæring i basisferdigheter innenfor lesing, skriving og IKT, utvides til å gjelde flyktninger.

Siden arbeid ikke bare er en kilde til inntekt, men også til sosialisering og integrering i praksis, vil arbeid, selv med noe lavere lønn, være bedre enn arbeidsløshet. Vi vet at ulikheten øker når flere står utenfor arbeidslivet. I Norge har ulikheten tradisjonelt vært svært liten. Derfor er vi ikke vant til de virkemidlene som trengs nå, som lønnstilskudd, midlertidig innslusingslønn, raskere introduksjonsprogram og kvalifisering på jobb. Men vi må la mennesker få sjansen. Ulikheten vil garantert øke når det kommer flere flyktninger, men den vil øke mindre om flere får arbeid enn om de blir passive.

Innlegget var publisert i Dagbladet torsdag 28. januar 2016.

Publisert: 26. august 2022
Arbeid Flyktninger Innvandring Integrering Lønnstilskudd NAV Ulikhet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Lysbære, lyspære som knuser, problem, innovasjon, gründere
Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
istockphoto.com Produktivitet
Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Sparegris, synker, norsk eierskap, skatt, sparing, sparepenger, negativt
Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo