Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.

Publisert: 29. november 2025

I sin lederartikkel 26. november gir Aftenposten støtte til kunnskapsministerens ønske om å fjerne samfunnsfag, KRLE og engelsk fra 1. og 2. trinn, og kanskje også 3. trinn.

Timene skal ikke erstattes. I stedet skal elevene være lenger på SFO.

Lederartikkelen er dessverre preget av flere unøyaktigheter, og den fortjener derfor en kommentar.

Aftenposten skriver at «Nordtun (kan) vise til at elevenes prestasjoner har dalt samtidig som de bruker mer tid på skolen».

Hvilken dokumentasjon har Aftenposten, eller Nessa Nordtun, for å hevde det? Og hvis det fins dokumentasjon: Er det et tilfeldig sammentreff eller er det en årsakssammenheng?

Jeg spør ikke fordi jeg er mot å redusere den tiden elevene går på skolen. Jeg spør, fordi jeg mener at det ikke primært er tiden, men kvaliteten på opplæringen, som avgjør hva elevene lærer.

Aftenposten mener også at det kan ligge et godt argument for kunnskapsministerens forslag i at evalueringen av «seksårsreformen» konkluderte med at det er for lite lek i skolen i dag. Men på dette punktet må Aftenposten gjøre et bedre hjemmearbeid.

Formålet med evalueringen, som for øvrig er begrenset og derfor preget av usikre funn, var å gi et kunnskapsgrunnlag om de yngste elevene og hvordan de ivaretas i skolen «i lys av intensjonene i seksårsreformen».

Evalueringen viser ikke at barna har sluttet å leke på skolen, slik noen påstår, men at elevene trives og leker annerledes enn de gjorde i 1997:

I 2001 oppga 70 prosent av lærerne at de brukte mye tid til lek som barna selv tok initiativet til. I 2021 var det ca. 50 prosent av lærerne som oppga det samme. Men samtidig bruker lærerne nå mer varierte undervisningsformer og mer fleksible undervisningsøkter enn de gjorde den gangen.

Lærerne varierer mellom høytlesning (52 prosent), frilek (47 prosent), lek tilrettelagt av lærer (42 prosent), bruk av helklassesamtaler (44 prosent), og at lærer forteller og gjennomgår (45 prosent). 92 prosent oppgir at de gjennomfører uteskole, og 85 prosent gjør dette minst én gang i uken.

Samtidig fokuseres det mye sterkere på å lære å lese og skrive, det vil si alfabetisering, som alltid har vært skolens kjerneoppgave. Mens 37 prosent sa at de arbeidet med skriftspråkstimulering i 2001, oppgir 97 prosent av lærerne at de arbeider med bokstavinnlæring daglig eller flere ganger i uken i 2021.

Og her er vi et viktig poeng: I læreplanene for Reform 97 var intensjonen at lese- og skriveopplæringen først gradvis skulle starte på 2. trinn. Men dette er ikke kunnskapsministerens plan. Hun vil, tvert om, styrke lese- og skriveopplæringen på 1. trinn.

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert. Mitt inntrykk er at vi gradvis er på vei mot en heldagsskole, der det blir flere SFO-timer, og at SFO blir obligatorisk. En slik utvikling hadde fortjent en grundigere debatt.

Også Aftenposten bør ha bedre bakgrunn for egne meninger.

Teksten er publisert i Aftenposten 27.11.2025.

Publisert: 28. november 2025