Utlånsreguleringer og bankenes ansvar for «serieopplånerne»
Nå som renten er i ferd med å øke, bør utlånsreguleringene trappes ned og avvikles.
Publisert: 2. september 2022
Endre Jo Reite (BN Bank), Joakim Blix Prestmo (PwC) og Are Oust (NTNU) skriver i en kronikk i DN 30. august at vi trenger utlånsreguleringer fordi mange tar opp usikrede forbrukslån som refinansieres i boliglån etter hvert som boligprisene stiger.
Dette er ikke veldig overraskende funn. Det er et kjent fenomen i økonomisk teori og i økonomiske modeller at verdiøkninger på folks formue bidrar til høyere privat forbruk. Incentivene til å finansiere bilkjøp eller nye møbler med høyere boliglån fremfor forbrukslån er sterke fordi renten på boliglån er svært mye lavere enn på forbrukslån. Jeg er enig i at det kan representere en finansiell risiko for den enkelte hvis man baserer seg på til stadighet å refinansiere forbrukslån med høyere boliglån. Problemer kan oppstå den dagen boligprisene slutter å stige, og faller.
Det er imidlertid ikke helt lett å se hvordan forfatterne ut fra analysen kan konkludere med at utlånsreguleringene må opprettholdes. Deres funn av at det finner sted gjentatte refinansieringer av forbrukslån er gjort på data fra 2019-2021, en periode med utlånsreguleringer.
For det andre tilskriver de ikke bankene noe ansvar. Bankenes jobb er å vurdere kredittrisikoen til den enkelt låntager, å si nei dersom kunden er i ferd med å ta på seg for mye gjeld. Lederen for personmarkedet i en bank – Reite – burde ha et klart forhold til dette.
Utlånsreguleringene var et tiltak for å redusere risikoen for finansiell ustabilitet i makro da rentene var ekstremt lave, og fratar ikke bankene ansvaret for individuelle kredittvurderinger. Nå som renten er i ferd med å øke, bør utlånsreguleringene trappes ned og avvikles.
Utlånsreguleringer har over tid en rekke uheldige sider som er beskrevet av tidligere kollega Jon Nicholaisen i Civita-notat 24–2022.
Innlegget var publisert i DN 31. august 2022.
Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Tiggere i dress og skatteglade politikere
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
