Mennesker og milliarder
Man trenger ikke reise langt for å oppdage at det er de politikerne som ikke har vært opptatt av budsjettbalanse som er de virkelige kynikerne. Min kronikk var blant annet en kritikk av en politisk kultur hvor det å være kritisk til økte offentlige utgifter blir oppfattet som ensbetydende med å være kjedelig, kald eller kynisk, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i et svar til bystyrerepresentant Odd E. Rambøl i BT.
Publisert: 9. august 2011
Av Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof og rådgiver i Civita
Bystyrerepresentant Odd E. Rambøl for Ap hadde 15. juli en kommentar til min kronikk ”Velferd er høyrepolitikk” (20. juni). Rambøl kan ikke ha fått med seg hovedpoengene i min kronikk. Rambøl tolker min kronikk som et ledd i Høyres nye valgtaktikk. Det blir merkelig da et av hovedpoengene i kronikken er en kritikk av Ernas Solbergs nye slagord ”mennesker – ikke milliarder.”
Jeg er kritisk til dette slagordet fordi det kan bygge opp under ideer som tilsier at det å ha orden i økonomien er noe bare kynikere er opptatt av. I min kronikk skrev jeg om hvordan konservativt tankegods har vært opptatt av å forholde seg til virkeligheten og dens realiteter. En av disse realitetene er at politikere må ta hensyn til at offentlige budsjetter må gå i balanse.
Man trenger ikke reise langt ut i Europa i disse dager for å oppdage at det er de politikerne som ikke har vært opptatt av budsjettbalanse som er de virkelige kynikerne. Min kronikk var blant annet en kritikk av en politisk kultur hvor det å være kritisk til økte offentlige utgifter blir oppfattet som ensbetydende med å være kjedelig, kald eller kynisk.
Rambøl er opptatt av likhet i velferdstilbudet. Jeg er enig med Rambøl i at en stor styrke ved det norske velferdssamfunnet er at alle får tilnærmet det samme tilbudet av f.eks helsetjenester. Men som jeg skrev i min kronikk er det omtrent ingen forskjell på veksten i offentlige bevilgninger til velferd under ulike regjeringer de siste tyve årene.
Borgerlige regjeringer har altså ikke gått i mot Rambøls idealer. Skal Rambøl ivareta sine idealer bør han ikke bygge opp under en politisk kultur hvor dempet vekst i offentlige utgifter er ensbetydende med kynisme. En slik politisk kultur undergraver bærekraften i finansieringen av det offentlige velferdstilbudet og skyver makt fra den politiske sfære over til det Rambøl kanskje frykter mest – markedet.
Innlegget er publisert i Bergens Tidende 9. august 2011.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
