Troverdighet i velferdspolitikken
Fagfolk og forskere har ikke beskyldt Civita for å «omskrive» historien. «Anklagene» har vel snarere gått i retning av at vi slår inn åpne dører. Den generelle betraktningen blant akademikere som forsker på utviklingen av den norske velferdsstaten, er at den er et resultat av ulike kompromisser mellom borgerlig og sosialdemokratisk politikk, skriver Eirik Løkke i et svar til Dagbladet.
Publisert: 16. september 2011
Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
I Dagbladet 13. september hevder avisen på lederplass at Civita«iherdig forsøker å omskrive historien» om den norske velferdsstaten. Denne «omskrivningen» har visstnok bidratt til å gi Høyre troverdighet i velferdspolitikken og skal være en av årsakene til partiets valgresultat.
Det er selvfølgelig hyggelig at Dagbladet mener at Civita har politisk innflytelse. Det skyldes i så fall ikke at vi har «omskrevet» historien, men at vi har bidratt til å få frem et mer nyansert og sannferdig bilde.
Fagfolk og forskere har ikke beskyldt Civita for å «omskrive» historien. «Anklagene» har vel snarere gått i retning av at vi slår inn åpne dører. Den generelle betraktningen blant akademikere som forsker på utviklingen av den norske velferdsstaten, er at den er et resultat av ulike kompromisser mellom borgerlig og sosialdemokratisk politikk. Vi har selvsagt ikke avvist sosialdemokratiets betydning, men vi har tillatt oss å fremheve borgerlige perspektiver i utviklingen av velferdsstaten – perspektiver som ofte blir underkjent av venstresiden og av pressen.
Beskyldninger om «omskriving» kommer altså ikke fra fagfolk, men fra politikere, kommentatorer og journalister på venstresiden. Slik sett illustrerer de godt behovet for det arbeidet vi har gjort og boken vi har utgitt om den norske velferden.
Artikkelen er på trykk i Dagbladet 16. september 2011.
Boken om den norske velferdsstatens historie, Den norske velferden, kan bestilles her.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
