Hvordan løfte lavinntektsfamilier ut av fattigdom?
Garantiinntekt med en påbyggingsmodell bør bli en ny velferdsløsning.
Publisert: 1. september 2023
Det er snart kommunevalg, og i storbyene må politikerne svare for hva de har tenkt å gjøre med levekårsutfordringene som finnes i enkelte bydeler. Under åpningsdagen til Arendalsuka (Fattigdom, Er arbeidslinja til barnets beste? – Arendalsuka 2023 (twentythree.com) har vi fått vite at en av ti norske barn vokser opp i fattigdom. I debattinnslaget fikk vi en statusoppdatering av økonomiprofessor Mari Rege, som leder ekspertutvalget knyttet til barn i fattige familier.
Arbeidslinja blir koblet opp mot vurdering av barns beste. Det tas utgangspunkt i prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Parallelt med dette påpekes det at stønadsnivået på ytelsene er så lave at barnefamilier henvises til fattigdom. I debatten under Arendalsuka ble det spurt om «prisen» barna betaler er så høy at det er på tide å fravike arbeidslinjas prinsipper. Rege har også samarbeidet med prosjektet Nye Mønstre i regi av UiA og Kristiansand kommune (Familiekoordinator – som en edderkopp i nettverket (utdanningsnytt.no)), som har avdekket at lavinntektsfamilier som mangler oversikt over en oppstykket økonomi, som alltid henger bakpå, og som har hatt « opptil sju utbetalinger i måneden – og ingen av disse er store nok til å betale husleia».
Vi ønsker å snu på hele framstillingen. Vi mener velferdssystemet kan være rausere med utbetalinger til dem som trenger det mest, samtidig som kommunale stønader og enkelte statlige ytelser endres, slik at det faktisk lønner seg å bygge egen inntekt oppå ytelsene. Slik er det jo ikke nødvendigvis i dag (Burde AAP avkortes mot arbeidsinntekt? – nav.no).
Dagens løsninger svikter i å løfte frem uutnyttede ressurser blant ytelsesmottakere som ikke ser poenget i å prøve seg i et lavtlønnsyrke. Derfor mener vi en vekting mellom prinsippene i arbeidslinja og stønadsnivåene gir en altfor begrenset fremstilling av velferdsdebatten.
I dag er det slik at arbeid og innvilget ytelse, kan føre til at annen ytelse utilsiktet bortfaller. Rege viser til at antall velferdsordninger oppleves som kaotisk, noe som er særlig uheldig for de aller svakest stilte brukerne av NAV-systemet. Hun etterlyser et velferdssystem som i større grad gir økonomisk trygghet og forutsigbarhet, og at det ikke bør straffe seg å prøve seg i lønnet arbeid. Hun sier at rigide og behovsprøvde ytelser skaper fattigdomsfeller, men også at rene universelle ytelser fort kan bli for dyrt. Vi er helt enige med professor Rege i hennes vurderinger av dagens system.
For å hjelpe familier med levekårsutfordringer til å leve bedre liv, viser Rege til noe vi har påpekt i siden 2020 (Garantiinntekt – En to-trinns velferdsmodell og forslag til ny velferdsløsning – Civita): Tilstrekkelige ytelser til å leve av må komme på plass tidlig, og de må vedvare i tid. Dette da økonomisk usikkerhet utløser stress, dårligere psykisk helse og lavere kognitiv kapasitet hos barnas pårørende.
Vi håper at Rege og ekspertgruppen hun leder vil se nærmere på vårt forslag til velferdsmodell: En garantiinntekt som minste inntektssikring og en påbyggingsmodell. Løsningen har en samlet og gradvis avkortning av tilleggsytelser og egeninntekt, opp mot en definert maksinntekt, gjerne justert opp med økende alder.
På denne måten kan vi forenkle velferdssystemet slik at utbetaling ett sted, ikke automatisk fører til tilsvarende kutt av annen stønadsordning. I en samlet modell kan man enklere justere satser for både garantiinntekt og tilleggsytelser ved inflasjonssvingninger. Samtidig kan man øke maksinntekten dersom man ønsker å romme flere i ordningen.
Aleneforsørgere vil få tilgang på et eget aleneforsørgertillegg, tilpasset hvor stort hovedansvar man har for barn. Maksinntekten bør dessuten settes høyere for familier som må klare seg med én forsørger. Og på den måten vil forsørger få beholde mer av egen lønnsinntekt, når samlet inntekt øker.
Vi tror at tidligere avklaring av rett på velferdsytelse vil gjøre at folk holder seg friskere. Dette vil igjen kunne spare samfunnet for store utgifter knyttet til utredning og behandling av helseplager utløst av stress og økonomiske bekymringer.
For de som sliter med store og sammensatte jobbutfordringer, manglende språkferdigheter og utdanning, bør samfunnet legge til rette for et «tredje arbeidsmarked» med subsidierte tilrettelagte jobber. Dette kan gjøres i samarbeid med kommunene, frivilligheten, idretten og ideelle organisasjoner. Vi har tro på at de fleste ønsker å delta med de ressurser de har, til samfunnets beste. Men vi må gi alle en reell anledning til å bidra etter evne, økonomisk trygghet i bunnen, og et styrket incentiv til å øke egne inntektsmuligheter.
Oppsummert mener vi NAV bør minimere dagens regeltunge ytelsesforvaltning, med hyppige krav til dokumentasjon for stadige vilkårsvurderinger, over til mer arbeidsrettet veiledning og en styrket sosial oppfølging, slik som blant annet Nye Mønstre sikter mot.
Vi håper at Rege og ekspertutvalget hun leder vil foreslå endringer som er i tråd med det vi har skissert her og at politikerne vil være er interessert i å prøve ut nye løsninger framfor å stadig å bøte på et byråkratisk NAV system som sliter med å levere etter forventningene.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 30.8.2023.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
