Hvorfor feie bort forslaget til en ny velferdsløsning ved å utelukke halve modellen?

Vi stiller oss også undrende til hvordan både Østereng og Thoresen, som svarer i Dagsavisen 7. juni, klarer å tolke vårt forslag om garantiinntekt med en påbyggingsmodell dithen at alle nåværende AAP-mottakere skal gå over på ren garantiinntekt.

Hege Moen

Mathilde Fasting

Publisert: 14. juni 2022

I vårt innlegg i Dagsavisen 01.06.22 har vi på ingen måte gått i forsvar for karensperioden på AAP. Vi har heller ikke foreslått at dagens AAP-periode skal forkortes, slik som Østereng hevder. Vi står samlet bak overskrifter som ‘nei takk til mer fattigdom’ og vi er enige i at ‘ingen blir friskere av å være fattige’.

Thoresen ønsker å beholde dagens velferdssystem, men kritiserer NAV for å feiltolke folketrygdloven med vilje. Hun sier «man skal avklares kun mot arbeid», men at regelverket sier man skal avklares «enten eller», implisitt mot en uføretrygd. Her ligger jo hele kjernen i problemet slik vi ser det: For hvem er det egentlig som avklarer arbeidsevnen? Og hvordan?

Arbeidsavklaringsprosessen må i dag dokumenteres med at ‘alt er forsøkt’, og det er her det virkelig begynner å bli komplisert. Det er ofte langt flere aktører enn den enkelte, NAV og fastlegen som har meninger om sykdom, potensiale for bedring, funksjons- og arbeidsevne.

Vi er helt enige i at ingen blir friskere av å være fattige. Derfor ønsker vi å korte ned tiden det tar for å få innvilget et uføretillegg knyttet til sykdom og skade, uten å utsette folk for en psykisk utmattende arbeidsavklaringsprosess via NAV.

Et sosialt uføretillegg kan gi kompensasjon for ikke bestått utdanning, dersom man kan bekrefte særlig oppfølging i skolen under oppveksten (PPU, BUP, barnevern). Da slipper man å oppsøke lege for å dokumentere psykisk sykdom for innvilget ytelse, og man individualiserer da heller ikke årsakene til manglende bestått skolegang. Østereng etterlyser fokus på bekjempelse av barnefattigdom. I den forbindelse har vi lansert et aleneforsørgertillegg som også kan bygges oppå garantiinntekten.

Igjen vil vi minne om at den største fattigdomsfellen er å stå utenfor arbeidslivet i lange perioder. Og forskningen sier oss at de aller, aller fleste har helseeffekt av å jobbe noe. Vi mener at en garantiinntekt i bunnen, kombinert med en øvre inntektsgrense, der det er stort rom for å bygge på med behovsprøvde tillegg og egen lønnsinntekt, gir bedre incentiver til å prøve seg i et brennhett arbeidsmarked. Det vil være gunstig for alle som prøver seg i jobb, uansett timelønn, lengde på jobboppdrag og stillingsprosent, sammenliknet med dagens system.

En kortversjon av innlegget er på trykk i Dagsavisen 10.6.2022.