Trygder og pensjoner

Pensjon: Uforståelig av LO-økonom

Min vurdering av at en slik utvidelse av OTP hører hjemme innen en trepartsramme ligger fast selv om skulle være arbeidsgiversiden som er uenige i det, skriver Steinar Juel.

Steinar Juel

Publisert: 2. november 2018

LO-økonom Ellen Bakken kommenterer i et DN-innlegg 26. oktober en kommentarartikkel jeg hadde 16. oktober om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og folketrygden. Jeg var kritisk til at spørsmålet om opptjening av OTP fra første krone er blitt en sak i Stortinget uten at partene er enige om en slik løsning. Bakken sier at det var arbeidsgiversiden som ikke ønsket å forhandle om spørsmålet og mente saken hørte hjemme i Stortinget. I kommentarartikkelen rettet jeg ikke pekefingeren mot noen enkeltpart i arbeidsmarkedet. Min vurdering av at en slik utvidelse av OTP hører hjemme innen en trepartsramme ligger fast selv om skulle være arbeidsgiversiden som er uenige i det.

Ellen Bakken mener det ikke er grunnlag for å hevde at folketrygden har en sterkt inntektsutjevnende profil, en profil som også er der når man legger til dagens OTP. Jeg har vanskelig for å forstå hvordan hun kan hevde det. Middel- og høyinntektsgrupper får, og vil få, betydelig lavere pensjon fra folketrygden og OTP i forhold hva de hadde i arbeidsinntekt, enn det lavinntektsgrupper gjør. Beregninger publisert av Stian Nicolaisen og Nils Martin Stølen (i Søkelys på arbeidslivet nr. 1-2, 2016) viser at det også er tilfellet når en foretar livsløpsberegninger. Det som synes å kunne diskuteres, avhengig av beregningsmåte, er om folketrygden er blitt mer eller mindre utjevnende som følge av pensjonsreformen. Legger en til grunn Iivsløpsberegninger virker utbetalingene fra folketrygden, ifølge Nicolaisen og Stølen, enda mer inntektsutjevnende etter reformen enn før.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 31.10.18.

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS