Ideer

Lars Fr. Svendsen om håpets politikk

Det er avgjørende hvorvidt håpet eller frykten motiverer oss politisk, for bare et samfunn som baserer seg på håp fremfor frykt, vil kunne være fritt.

Lars Fr. H. Svendsen

Publisert: 16. mars 2023

Hvor nedslående det enn måtte være for filosofene, kan vi trygt si at menneskers politiske overbevisninger er mindre basert på filosofiske teorier enn på deres frykt og håp. Det er avgjørende hvorvidt håpet eller frykten motiverer oss politisk, for bare et samfunn som baserer seg på håp fremfor frykt, vil kunne være fritt.

En stat som gir seg selv legitimitet og sikrer borgernes lydighet gjennom frykt, undergraver demokratiet fordi frykten underminerer den friheten som er demokratiets kjerne. Det liberale demokratiet må håpe moderat, på det reelt mulige. Det må ikke fremme håp som er hinsides hva det kan oppfylle.

Det er mindre grunn til optimisme nå enn for bare noen få tiår siden, men nettopp derfor er det desto større rom for et håp som rommer ressurser for å håndtere de tilbakeslagene vi nå opplever. Håpet gir oss mål å strekke oss mot, mål som det vil bidra til å bringe oss nærmere.

Relatert

Mathilde FastingTorkel BrekkeSkjalg Stokke Hougen

Jakten på det borgerlige

I denne podkastserien går vi på jakt etter de borgerlige verdiene: hvor de kommer fra, hva de har betydd, og hva de vil si i dag.

Ideer

Lars Fr. H. Svendsen

Lars Fr. Svendsen om Hegel

G.W.F. Hegel er ubehagelig relevant i en tid preget av polarisering, identitetspolitikk og svekket tillit til institusjoner.

Ideer

Mathilde Fasting

Det tredje riket

Hvorfor er historien om Det tredje riket og Tyskland fra 1918 til 1945 fremdeles viktig å forstå?

IdeerDemokrati og rettigheter

Lars Fr. H. Svendsen

Lars Fr. Svendsen om Nietzsche

Nietzsche ønsket å redde Vesten fra nihilismen som truet. Han foraktet nasjonalisme og antisemittisme, beskrev moderne politikk som drevet av smålighet og hevn, og så frihet som evnen til å skape seg selv og egne verdier. Samtidig var samfunnsvisjonen hans hierarkisk og reaksjonær, og livet endte i et dramatisk mentalt sammenbrudd i Torino i 1889.

IdeerPolitisk filosofi

Mathilde Fasting

Er betydningen av Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 overdrevet?

Ble Norge en rettsstat i 1274? Var Magnus Lagabøte den som sørget for lov og orden i Norge? Eller finnes røttene til det moderne Norge snarere før Landsloven?

Ideer

Mathilde Fasting

Er vi nordmenn vikinger fremdeles?

Stemmer våre fortellinger og myter om vikingene som voldelige erobrere, eller viser sporene en annen virkelighet?

Ideer