Machado Venezuela — Foto: Carlos Díaz / Wikimedia Commons (CC BY 2.0)

Jo, fredsprisen står seg

I Klassekampen 13. januar hevder Geir Kjell Andersland at det er åpenbart at fredsprisen ikke burde gått til Machado. Jeg er uenig.

Eirik Løkke

Publisert: 17. januar 2026

Det er mulig det ikke overbeviser Andersland, men det faktum at Machado og opposisjonen i Venezuela, tross umulige odds, har brukt demokratiske (altså ikkevoldelige) metoder for å erstatte et brutalt regime, er imponerende. Enda mer imponerende er det at hun, under valget i 2024, også greide å dokumentere omfattende valgjuks. Det er blant annet for denne innsatsen at hun har fått fredsprisen, noe jeg støtter.

Når Zelenskyj og europeiske politikere smisker med Trump, er det ikke spesielt overraskende at Machado, som i likhet med det venezuelanske folk er i en desperat situasjon, også opptrer Trump-vennlig. Hva annet kan hun gjøre?

Hun har forhandlet med regimet, uten resultater. Hun har vunnet valg, uten at regimet respekterte valget. Tvert imot har regimet satt i gang en intens jakt på henne. Dersom man ikke forstår at Machado i denne situasjonen ønsker hjelp fra USA, mangler man kontakt med virkeligheten.

Det er riktig at Machado ikke er pasifist. Det er heller ikke ukrainske Oleksandra Matviichuk, som fikk fredsprisen i 2022. Matviichuk har både før og etter prisen bedt om omfattende våpenhjelp til Ukraina – uten at det skulle diskvalifisere henne fra fredsprisen. Så registrerer jeg at Andersland mener at Maduro-regimets brutalitet i denne sammenhengen er «en avsporing»; millioner av venezuelanere er uenige, for å si det forsiktig.

Teksten er publisert i Klassekampen 15.1.2026.