USA

Har Klassekampen lest Mueller-rapporten?

Publisert: 17. mai 2019

I Klassekampen (leder 9.mai) beskylder Mari Skurdal amerikanske medier for tvilsom dekning av den såkalte russlandsetterforskningen. På bakgrunn av artikler i Le Monde Diplomatique mener Skurdal at Mueller-etterforskningen viser at de liberale mediene ikke dekket Trump-kampanjens etterforskning spesielt bra. Imidlertid viser Mueller-rapporten det stikk motsatte: Rapporten underbygger omfattende samrøre mellom Trump-kampanjen og russerne. Mueller skriver eksplisitt at «kampanjen forventet å tjene på informasjon stjålet og spredd gjennom russiske operasjoner» (min oversettelse). Trump-kampanjens «collusion» med russerne var altså ikke ulovlig, men det var likefullt «collusion». Rapporten illustrerer således hvor glimrende amerikanske medier har dekket etterforskningen. Ser man eksempelvis på New York Times sin dekning, er det bemerkelsesverdig hvor godt de har truffet. For å forstå det, må man imidlertid lese Mueller-rapporten og ikke bare den selektive oppsummeringen til justisminister William Barr. Kan hende den samlede dekningen i amerikanske medier ble for stor, men samtidig skal man huske på hva denne saken egentlig dreier seg om; en strategisk kampanje fra russerne for å undergrave det amerikanske demokratiet. I den operasjonen lot Trump-kampanjen seg bruke. Det var riktignok ikke ulovlig, men det er knapt et argument for at mediene ikke skulle bruke mye tid og plass på saken.

Skurdal skriver videre at fremleggelsen av Mueller-rapporten burde få demokratene til å korrigere kurs; fokusere mindre på riksrett og mer på politikk. Igjen er det en merkelig virkelighetsoppfatning. Dette fordi Nancy Pelosi (House speaker) faktisk har advart mot å starte en riksrettsprosess. Hun har tvert imot ønsket å utfordre Trump på politikk, slik demokratiske kandidater lyktes godt med i mellomvalget i 2018. Samtidig står partiet overfor et dilemma. Dersom de aktivt velger bort å ansvarliggjøre presidentens atferd gjennom riksrett, vil Kongressen svikte sitt konstitusjonelle ansvar for å holde presidenten ansvarlig for sine handlinger. Problemet er at en slik fremgangsmåte kan gjøre det lettere for Trump å bli gjenvalgt i 2020. I så måte har jeg stor forståelse for at demokratene fremover hovedsakelig konsentrerer seg om politiske løsninger, uten at de dermed skal garantere presidenten frie tøyler uavhengig av hans vanvittige påfunn.

I dekningen av samrøret mellom Russland og Trump-kampanjen (i hvert fall om vi legger Mueller-rapporten til grunn), er det Klassekampen, ikke amerikanske liberale medier, som har grunn til selvkritikk.

Innlegget var publisert i Klassekampen torsdag 16. april 2019