Datoer, ikke data?

Regjeringen virker å ville handle veldig fort når det skal innføres tiltak, men ikke når det handler om å myke opp. I stedet for å dytte ansvaret over på byråkratiet, bør de svelge sin egen stolthet og vurdere tiltak kontinuerlig.

Sondre Hansmark

Publisert: 13. januar 2022

“Vi bygger på data, ikke datoer”, ble et av de siste mantraene Erna Solberg rakk å gjenta før hun ga fra seg nøkkelen til statsministerens kontor til Jonas Gahr Støre. Det ser ikke ut som beskjeden overlevde nøkkeloverrekkelsen.

Støre-regjeringen har slått ned en merkelig påle: de vil ikke gjøre endringer i smitteverntiltakene før 14. januar, og skjenkestoppen skal i hvert fall ikke oppheves før det. Det er faktisk helt uaktuelt, ifølge helseminister Ingvild Kjerkol.

Solberg-regjeringen er på ingen måte frikjent fra dårlig begrunnede tiltak for å håndtere pandemien, men Støre-regjeringen setter en ny, illevarslende presedens.

Som stortingsrepresentant fra SV, Andreas Sjalg Unneland, sa det i Dagsnytt 18: “Regjeringen forholder seg religiøst til 14. januar som dato”. Det har han helt rett i.

Datoen handler ikke om helsefaglige vurderinger eller smittevern, det handler om manglende vilje til å revurdere egen politikk. Datoen fremstår mer som å nekte å gjøre retrett, om politisk stolthet, ikke fortløpende vurderinger.

Arbeiderpartiets statssekretær i Helsedepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, kunne svare Unneland med at de har gitt et oppdrag til både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om å gjøre fortløpende vurderinger av tiltakene. At det blir gjort løpende medisinske og smittevernsfaglige vurderinger, får vi håpe. At det blir gjort løpende politiskevurderinger fra regjeringen, virker derimot litt mer uklart.

Det er vel og bra at regjeringen gir etatene i oppgave å komme med råd og følge utviklingen, men problemet er når de faktisk får avgjøre politikken i det. Det er ikke byråkratiet som i siste instans skal være ansvarlig for vurderinger av forholdsmessighet – det er det politikerne som skal.

Regjeringen oppfører seg som lydige tjenere overfor FHI og Helsedirektoratet, og toer sine hender i uskyld.

Tidligere har varigheten av tiltak i større grad vært preget av den tiden som trengs for å kunne se effekten av tiltakene. Nå ser varigheten ut til å bli en del av et politisk spill.

Sammen med Kjerkols og regjeringens manglende vilje til å diskutere når tiltak bør ta slutt, er det også problematisk hvordan de ikke ønsker å diskutere forholdsmessigheten og veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. Det er nemlig ikke bare politikere som bør vurdere forholdsmessighet, det bør også velgerne få gjøre. Stortinget har sin kontrollfunksjon, domstolene har sin, men den viktigste av alle er folkets. Dersom regjeringen ikke klarer å synliggjøre hvilke hensyn de veier opp mot hverandre, men i stedet bare peker på byråkratiet, så fratar de folk makten til maktutøvelse. Det blir til et baksetedemokrati: “sett dere i baksetet, så styrer vi”.

Innlegget var publisert på TV2.no 11. januar 2022.