Spekulativ tolkning
Civita har gått gjennom dekningen av partiene, for å se om det stemmer at Frp blir dårlig behandlet av norsk presse. Klassekampen valgte å slå opp at rapporten avdekket «blå kjeftekultur», siden Høyre og Frp leverer direkte kritikk av andre partier. Dette er en feiltolkning av rapporten. Det er umulig å trekke slike generelle konklusjoner, skriver Eirik Vatnøy.
Publisert: 26. juni 2012
Av Eirik Vatnøy, Civita.
Civita har gått gjennom dekningen av Frp, Høyre og Ap i VG, Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv i periodene januar og oktober i fjor, for å se om det stemmer at Frp blir systematisk dårlig behandlet av norsk presse.
Hovedkonklusjonen er et forbeholdent nei. Selv om avisene neppe kan kalles Frp-vennlige, legger de heller ikke opp til noen systematisk dårlig behandling av partiet. Frp kommer totalt sett dårligst ut i Civitas rapport, men forskjellene er relativt små, særlig mellom Frp og Ap, og rapporten støtter ikke anklagene som enkelte partimedlemmer retter mot mediene.
Klassekampen valgte 9. juni å slå opp at rapporten avdekket «blå kjeftekultur», siden Høyre og Frp leverer direkte kritikk av andre partier i flere av sakene de opptrer i. Som jeg også opplyste avisen om, er dette en feiltolkning – i det minste en sterk overtolkning – av rapporten. Rapporten tar kun for seg tre av syv stortingspartier, som i perioden har svært forskjellige roller i politikken, noe som gjør det umulig å trekke slike generelle konklusjoner.
Som det største regjeringspartiet får også Ap, naturlig nok, mye nøytral dekning i form av videreformidling via nyhetsbyråer. Dette forstyrrer bildet av andelen kritiske utspill. Det er en kvalitativ forskjell mellom dekningen som denne type analyser ikke får klart frem.
Videre er det viktig å understreke at direkte kritikk, slik det beskrives i rapporten, ikke nødvendigvis er negativt. Partiene, særlig i opposisjon, skal kritisere hverandre. Å stemple dette som «kjeftekultur» er spekulativt. Det som derimot kan debatteres, er pressens fordeling av negativ eller positiv dekning.
Det er mulig at de borgerlige partiene har en kultur for å kjefte på andre politikere, men denne rapporten gir ikke noe klart svar i den ene eller andre retning.
Hensikten med rapporten er å invitere til en mer saklig debatt om pressens dekning av Frp, som ofte mener seg dårlig behandlet. Dette burde i seg være interessant for Klassekampen, uten å ty til sensasjonelle vinklinger for å stille de borgerlige partiene i dårligere lys.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 26.6.12.
Relatert
Svar til Birkeland
Sosiale medier som årsak til populisme
Demagogi – en liten presisering
Når mediekritikk blir autoritær strategi
Sylvi Listhaug blir statsminister
