Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Eirik Vatnøy
Norsk politikk

Spekulativ tolkning

Civita har gått gjennom dekningen av partiene, for å se om det stemmer at Frp blir dårlig behandlet av norsk presse. Klassekampen valgte å slå opp at rapporten avdekket «blå kjeftekultur», siden Høyre og Frp leverer direkte kritikk av andre partier. Dette er en feiltolkning av rapporten. Det er umulig å trekke slike generelle konklusjoner, skriver Eirik Vatnøy.

Eirik Vatnøy

Publisert: 26. juni 2012

Av Eirik Vatnøy, Civita.

Civita har gått gjennom dekningen av Frp, Høyre og Ap i VG, Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv i periodene januar og oktober i fjor, for å se om det stemmer at Frp blir systematisk dårlig behandlet av norsk presse.

Hovedkonklusjonen er et forbeholdent nei. Selv om avisene neppe kan kalles Frp-vennlige, legger de heller ikke opp til noen systematisk dårlig behandling av partiet. Frp kommer totalt sett dårligst ut i Civitas rapport, men forskjellene er relativt små, særlig mellom Frp og Ap, og rapporten støtter ikke anklagene som enkelte partimedlemmer retter mot mediene.

Klassekampen valgte 9. juni å slå opp at rapporten avdekket «blå kjeftekultur», siden Høyre og Frp leverer direkte kritikk av andre partier i flere av sakene de opptrer i. Som jeg også opplyste avisen om, er dette en feiltolkning – i det minste en sterk overtolkning – av rapporten. Rapporten tar kun for seg tre av syv stortings­partier, som i perioden har svært forskjellige roller i politikken, noe som gjør det umulig å trekke slike generelle konklusjoner.

Som det største regjeringspartiet får også Ap, naturlig nok, mye nøytral dekning i form av videre­formidling via nyhetsbyråer. Dette forstyrrer bildet av andelen kritiske utspill. Det er en kvalitativ forskjell mellom dekningen som denne type analyser ikke får klart frem.

Videre er det viktig å understreke at direkte kritikk, slik det beskrives i rapporten, ikke nødvendigvis er negativt. Partiene, særlig i opposisjon, skal kritisere hverandre. Å stemple dette som «kjeftekultur» er spekulativt. Det som derimot kan debatteres, er pressens fordeling av negativ eller positiv dekning.

Det er mulig at de borgerlige partiene har en kultur for å kjefte på andre politikere, men denne rapporten gir ikke noe klart svar i den ene eller andre retning.

Hensikten med rapporten er å invitere til en mer saklig debatt om pressens dekning av Frp, som ofte mener seg dårlig behandlet. Dette burde i seg være interessant for Klassekampen, uten å ty til sensasjonelle vinklinger for å stille de borgerlige partiene i dårligere lys.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 26.6.12.

Publisert: 20. september 2024
Debatten om debatten Klassekampen Retorikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Venezuelan President Nicolas Maduro
Eirik Løkke

Svar til Birkeland

At Birkeland er mer opptatt av å angripe Machado enn Maduro, er særs talende.
InternasjonaltMedia
sosiale medier
Skjalg Stokke Hougen

Sosiale medier som årsak til populisme

Jordsmonnet som populismen vokser i, er i stor grad skapt av sosiale medier og internettets inntog.
PopulismeMedia
Bård Larsen

Demagogi – en liten presisering

I Klassekampens leder den 27. november avlegger redaktør Mari Skurdal meg en snarvisitt.
Politikk og samfunnMedia
Bård Larsen

Når mediekritikk blir autoritær strategi

Når aktører bevisst og strategisk sprer mistillit til etablerte medier blir angrepene giftige og farlige.
DemokratiPolitikk og samfunnMedia
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug blir statsminister

Toneangivende aktører vil ikke at Frp skal bli for stort. Men de kommer til å løfte Listhaug inn i statsministerboligen.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Får vi et nytt politisk landskap?

Er det noe som kan forene de borgerlige partiene igjen, eller går det mot en skilsmisse før valget i 2029?
Norsk politikkPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo