Ideer

Bruk ytringsfriheten, ikke undertrykk den

Et av de sterkeste våpnene mot hat og fordommer er ytringsfriheten, skriver Jonas Vikingstad.

Publisert: 30. juni 2017

Et av de sterkeste våpnene mot hat og fordommer er ytringsfriheten.

Nylig fremmet Antirasistisk senter et ønske om at en «like» på en hatefull eller krenkende kommentar på Facebook skal kunne straffes. Per dags dato kan man straffes for hatefulle ytringer, også via sosiale medier, og Antirasistisk senter mener slike ytringer bør omfatte «likes».

Sentrale rettigheter

Er det riktig å straffeforfølge personer som reagerer på ulike hatefulle ytringer via sosiale nettverk med en «like»? Man bør være varsom med å legge flere restriksjoner på ytringsfriheten enn hva vi har i dag. Ytringsfriheten er en av de absolutt sentrale rettighetene i et liberalt demokrati.

Fremfor å stilne kontroversielle ytringer med toleranse, debatt og liberale verdier, stilner man dem med forbud. Det later til at man ikke stoler på at liberale verdier står over de hatefulle og fordomsfulle. For meg virker det som om noen tror man kan bekjempe intoleranse og hat med makt.

Autoritær retning

Ytringsfriheten er en grunnlovfestet rettighet, som også er vernet gjennom internasjonale menneskerettskonvensjoner. I likhet med andre menneskerettigheter må ytringsfriheten noen ganger kunne innskrenkes for å verne om andre sentrale rettigheter. Men grensen bør gå ved ytringer som er direkte truende og kan føre til skade eller død. Allerede i dag har vi imidlertid også lovparagrafer som legger restriksjoner på ytringsfriheten gjennom å forby visse former for diskriminerende og krenkende ytringer. Det kan i utgangspunktet synes som en sympatisk tanke. Men historien viser at når staten får utvidet makt til å legge restriksjoner på ytringsfriheten, kan dette utvikles i en svært skadelig og autoritær retning, fordi slike grenser for ytringsfriheten alltid må bli skjønnsmessige. En stat kan som følge av dette hindre innbyggerne fra å fremlegge argumenter, korrekte eller feilaktige, som bør ha en legitim plass i politisk debatt.

Et eksempel på dette er hvordan det er ulovlig i Frankrike å si at det tyrkerne gjorde mot armenerne for et århundre siden ikke var folkemord, mens det i Tyrkia ikke er lov å ytre at det var folkemord. Åpenbart har en av statene sensurert innbyggernes mulighet til å fremlegge korrekte argumenter.

Høylytte, fredelige motsvar

I Fredrikstad har den nynazistiske bevegelsen Nordfront blitt nektet å gå i en anti-homodemonstrasjon. De fleste av oss vil være enig i at slike grupperinger på ingen måte er en berikelse for samfunnet, men viser samfunnet seg fra sin beste side når man svarer med forbud, fremfor motsvar? Politiet frykter voldelige motdemonstrasjoner. De som måtte være uenig i Nordfronts demonstrasjon, noe jeg antar er et overveldende flertall, burde absolutt organisere en motdemonstrasjon, og vise med sin ytringsfrihet at slike holdninger ikke hører hjemme i 2017. Den eneste rette måten å stilne slike grupperinger er ikke forbud, men høylytte, fredelige motsvar.

Forslag som Antirasistisk senter kommer med, er et av flere eksempler i dagens samfunn som setter ytringsfriheten i fare i et samfunn som blir stadig mer ultrasensitivt.

Innlegget er på trykk i Stavanger Aftenblad 27.6.17.