Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
EU Europaparlamentet Strasbourg
Ideer

EU tar et oppgjør med korporatisme – bør Norge gjøre det samme?

Når Europaparlamentet i september skal stemme over EESCs budsjett forventes det at budsjettet blir tilbakeholdt. Det kan være begynnelsen på slutten for institusjonalisert europeisk korporatisme.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 3. september 2022

European Economic Social Committee (EESC) er en av Den europeisk unions (EU) eldste institusjoner. Komiteen ble dannet i 1958, har som formål å gi innspill til EU-kommisjonen og -parlamentet og består av representanter for fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner.

EESC er et korporativt organ, i betydning av at organiserte samfunnsinteresser gis institusjonalisert makt over utviklingen av samfunnet, i denne sammenheng særlig EUs indre marked.

Ikke helt ulikt det norske trepartssamarbeidet.

Når Europaparlamentet i september skal stemme over EESCs budsjett – 150 millioner euro i 2021 – forventes det at budsjettet blir tilbakeholdt. Det kan være begynnelsen på slutten for institusjonalisert europeisk korporatisme.

Bør Stortinget også vurdere å begrense interesseorganisasjonenes institusjonaliserte makt, og hvordan kan de gjøre det?

Tidligere statsminister, Kåre Willoch problematiserte tidlig interesseorganisasjonenes makt over norsk politikk, og han sa:

«Jeg hadde ikke vært lenge i Stortinget før jeg møtte spørsmålet om Stortinget kunne gå imot løsninger eller bevilgninger som allerede var avtalt mellom regjeringen og viktige organisasjoner i arbeids- og næringslivet. Kort sagt: Vi møtte problemet «den korporative stat». Ingen betviler Stortingets formelle rett – og plikt – til å avgjøre lovenes innhold og bestemme hva statens penger skal brukes til. Men er makten reell, eller har organisasjonene makt til å tvinge Stortinget til å gjøre som de vil?»

Dette baserte han nok på statsviteren Stein Rokkans teorier om korporativ pluralisme.

Ifølge Rokkan er det særlig to kanaler for utøvelse av politisk makt: (1) den numeriske, hvor vi kan avgi stemmer i valg og (2) den korporative, hvor vi utøver makt gjennom deltagelse i interesseorganisasjoner.

Det er ingenting galt med maktutøvelse gjennom interesseorganisasjoner – det være fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, menigheter eller bondelag – men risikoen for skjevfordeling og uheldig maktkonsentrasjon øker drastisk når den korporative kanal institusjonaliseres, hvilket er tilfellet med EESC og det norske trepartssamarbeidet.

Ved en slik institusjonalisering må staten til enhver tid prioritere og velge hvem som skal få gi hvilke råd, og hvem som skal få delta i hvilke forhandlinger eller utvalg.

Det er ille nok at fagforeningene har mye makt sammenlignet med andre typer interesseorganisasjoner, men blant fagforeningene er det også uheldig maktkonsentrasjon, som jeg har vist i et Civita-notat.

I Norge har vi et eklatant eksempel på slik uheldig maktkonsentrasjon i LOs særegne forhold til Arbeiderpartiet. 

Slike uheldige maktkonsentrasjoner er i seg selv et argument mot sterk korporatisme og begrunnelse for pluralisme og liberalt demokrati. Rett og slett maktspredning, også mellom interesseorganisasjoner.

I Norge utøver interesseorganisasjonene institusjonalisert makt på to måter. (1) Gjennom direkte forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår med staten som mekler, som heter forhandlingskorporatisme, og (2) gjennom deltakelse i offentlige råd og utvalg hvor premissene for offentlig politikk legges, som heter forvaltningskorporatisme.

Å gå bort fra trepartssamarbeidet eller redusere offentlige råd og utvalg er usannsynlig i Norge.

Det viktigste Stortinget kan gjøre er å påse at verken regjering eller forvaltning legger til rette for uheldig maktkonsentrasjon i den norske korporative kanal.

Det er særlig grunn til å følge med på hvem som sitter i eller leder offentlige råd og utvalg, all den tid regjeringen har en uttalt ambisjon i Hurdalsplattformen om å: «sørge for at partene i arbeidslivet er representert i alle relevante regjeringsutvalg».

Det er regjeringen som oppnevner de fleste offentlige råd og utvalg. Desto større grunn til å følge med på om det er LO som skal ha plass i samtlige.

Spør du meg, har LO nok makt som det er.

Innlegget er publisert i Minerva 1. september 2022.

Mer om EU og Korporatisme

Foto: Ukrainian Presidential Press Office
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

USA og Storbritannia er (igjen) Europas fremste forsvarere

Ukraina-krigen viser at alt snakk om at europeerne, med Tyskland og Frankrike i spissen, selv skal ivareta Europas sikkerhet og geopolitiske interesser, foreløpig er en ønskedrøm
Demokrati og rettigheterEU og EØS
Theodor Barndon Helland

Norsk ungdom enig med europeiske jevnaldrende om EU

Argumentet om at de unge fortjener å si sin mening om Norges plass i Europa og verden, blir stadig sterkere.
Politikk og samfunnEU og EØS
EU Europaparlamentet Strasbourg

Europaparlamentet

Europaparlamentet er Den europeiske unions lovgivende forsamling, og veksler mellom tilhold i Brussel og Strasbourg.
EU og EØS
Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet
IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk
korporatisme møte styre

Korporatisme

Korporatisme betyr at interesseorganisasjoner og særinteresser er blitt del av det offentlige politiske beslutningssystem.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Theodor Barndon Helland

Ikke bare-bare med tette bånd og korporatisme

Korporatisme kan være problematisk og til og med gå i interesseorganisasjonens disfavør, hvilket den tidligere lederen i Norsk tjenestemannslag ser ut til å mene.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Publisert: 1. september 2022
Europa Korporatisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Skjalg Stokke HougenTorkel BrekkeMathilde Fasting

Brev 1: Om borgerlighet

Første brev i serien «Jakten på det borgerlige».
IdeerKonservatismeLiberalisme
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
gravid abort
Per Christiansen

EU-retten og abort

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 
Bioteknologi og etikkEU og EØS
EU USA
Kjetil Wiedswang

USA mot EU – Monroe mot Mercosur

Donald Trump bruker bomber og tollmurer. EUs svar er å skape verdens største frihandelsområde.
HandelUSAInternasjonal økonomiEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo