Liberalisme

Hvor er det liberale KrF?

For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet, skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

Kristin Clemet

Publisert: 12. mai 2014

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv.

I reservasjonssaken har KrF holdt den liberale fanen høyt. Stortingsrepresentant Olaug Bollestad, som har vært partiets talsperson, har gjentatte ganger uttalt at dette spørsmålet handlet om «samvittighetsfrihet for personer som tenker annerledes enn flertallet».

Det handlet, ifølge Bollestad, om «hvilket samfunn vi ønsker, om det skal være fritt og liberalt». Historien er, mente Bollestad, «full av eksempler på hvordan det går når flertallet ikke respekterer mindretallet». Noen synes å tro «at det holder å være ‘liberal’ overfor personer du er enig med. Slik er det ikke. Du er liberal om du tolererer uenighet og annerledestenkende, om du vil kjempe for andres rett til å ha et annet syn», sa Bollestad.

I reservasjonssaken har KrF også fått oppleve hvor bra det er at andre partier kan vedkjenne seg kompromisser som er inngått, selv om det av og til blåser litt.

Men inntar KrF en like liberal og prinsipiell holdning i andre spørsmål, der ikke partiets egen posisjon er truet? Lite tyder på det.

KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, ønsker for eksempel fortsatt en friskolelov som ivaretar KrFs spesielle interesser, mens det ikke er så nøye med andres (Vårt Land 7. mai). Og når han skal omtale den loven Bondevik II-regjeringen la frem, er det plutselig blitt til «Clemets lov» – som om det ikke også var KrFs lov.

For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet – eller der det er andre mindretall som trenger den samme beskyttelsen.

Innlegget er på trykk i Vårt Land 12.5.14.

Relatert

Skjalg Stokke HougenTorkel BrekkeMathilde Fasting

Brev 1: Om borgerlighet

Første brev i serien «Jakten på det borgerlige».

LiberalismeKonservatismeIdeer

Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug blir statsminister

Toneangivende aktører vil ikke at Frp skal bli for stort. Men de kommer til å løfte Listhaug inn i statsministerboligen.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kristin Clemet

Får vi et nytt politisk landskap?

Er det noe som kan forene de borgerlige partiene igjen, eller går det mot en skilsmisse før valget i 2029?

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Skjalg Stokke Hougen

Liberale trenger også konservative

Bård Larsen har rett i at konservatisme uten liberalisme kan være farlig. Men liberalisme uten konservatisme kan også bære galt av sted.

KonservatismeIdeerLiberalisme

Lars Kolbeinstveit

Høyre kan lære av Kristelig Folkeparti

KrF har de siste årene fremstått som en moderne organisasjon.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Skjalg Stokke Hougen

Ulstein og KrF har gjort mye riktig

For et lite parti som Kristelig Folkeparti er det å karre seg over sperregrensen partiets fremste dyd. Et større bidrag til den borgerlige blokken finnes knapt.

Norsk politikkPolitikk og samfunn