Moene og Smith
Moene har gode poenger når han forsvarer markedet mot monopolisering og privilegier.
Publisert: 3. september 2023
Kalle Moene (23. august) tolker «vi» i overskriften på mitt innlegg «Vi stjal ham ikke» (19. august), som om «vi» sikter til Civita. Men overskriften var laget av Klassekampen og koblingen laget i Moenes hode.
Mitt svar handlet om at Moene har gode poenger når han forsvarer markedet mot monopolisering og privilegier. Jeg slo inn en åpen dør og poengterte at denne lesningen av Smith også preger høyresiden. Moene fremstiller Smith som venstresidens venn, siden han var «mot krig, korrupsjon og kolonivelde» og «protesterte mot fattigdom, maktmisbruk og de rikes privilegier». Men disse sjekkpunktene viser først og fremst at Smith bør gis merkelappen liberal og demokratisk, og at dagens venstre- høyreakse vanskelig kan brukes for å forstå ham fullt ut.
Moene fortsetter i det politiske sporet og klistrer Civita til «den innbilte Smith» der «alle samfunn ville blomstre bare kapitaleiere fikk gjøre som de ville.» Igjen tyr Moene til en stråmann, fordi vi leser ikke Smith slik. Smiths økonomi fordrer en sterk stat og tilrettelegging for konkurranse, slik liberalere flest har tatt til orde for. Ingen kapitaleiere bør få for mye makt.
Det er mye spesielt med norsk økonomisk politikk om dagen. På den ene siden forsvares uforutsigbare skatteøkninger med at «markedet ikke fungerer» og at noen tjener for mye. På den annen side forpurres markedet gjennom aktiv næringspolitikk og ulike subsidier. Dette er alt annet enn smithsk, og det er urovekkende når verken den politiske venstre- eller høyresiden forsvarer fellesskapet og markedet mer mot ulike særinteresser.
Jeg er enig med Runar Døving (24. august) i at markedet for mat til dels preges av for høye priser, men igjen er mer konkurranse, også i landbruket, en del av løsningen. Det er ikke riktig at jeg er mot beskatning. Det er stabilitet, forutsigbarhet og riktige incentiver som er viktig. Skal markedsøkonomien ha politisk legitimitet og produsenter slippe uforutsigbare skatteøkninger, er det viktig at regulering av økonomien legger opp til at markedsmekanismen og konkurransen fungerer, slik at prisene blir rimelige og ingen får monopol eller for mye markedsmakt. Det vil gi de beste forutsetningene for å skape velstand og lønnsomme arbeidsplasser, og for at vi kan holde oss med en solid velferdsstat.
Innlegget er publisert i Klassekampen 1.9.2023.
Relatert
Brev 1: Om borgerlighet
Liberale trenger også konservative
Fem gode grunner til å stemme Venstre
Finansinvestorer i flokk
Selvpisking i trumpismens tid
