Likestilling er også kvinners ansvar
Strukturargumentet kan virke mot sin hensikt hvis det blir for dominerende, for eksempel ved at det gis en særstilling i lovverket, skriver Lars Kolbeinstveit i Aftenposten.
Publisert: 18. juli 2017
Hadia Tajik skriver i sin søndagskommentar i Aftenposten 9. juli at «Kvinners karrièremuligheter handler ikke bare om egne ambisjoner, men også om samfunnsstrukturer – og menn.» Tajik formulerer seg nyansert, og det er vanskelig å si seg uenig.
Men hvor mange er det egentlig som hevder kvinners karrièremuligheter bare handler om egne ambisjoner? I likestillingsdebatten er det de som mener strukturer hindrer kvinner, som dominerer. Selv med Fremskrittspartiet i regjering falt forslaget om å fjerne Likestillingslovens formål om «å særlig fremme kvinners stilling».
Strukturargumentet kan virke mot sin hensikt hvis det blir for dominerende, for eksempel ved at det gis en særstilling i lovverket. For det første kan det virke fremmed for andre grupper, for eksempel gutter som sliter med frafall i skolen.
Tajik skriver om en venninne som møtte forventninger fra kjæresten om at hun måtte velge karrière eller familie. Men denne mannen sto nettopp ikke i veien for likestilling. Hun lot seg ikke kue av den såkalte strukturen og tok ansvar for å realisere egne muligheter.
Er det noe moderne menn og kvinner med høy utdanning, og som også er så samfunnsbevisste at de leser Tajiks kommentarer, vet, så er det at menn med tradisjonelt syn på familien ofte blir valgt bort. Det er kun mye høyere inntekt enn partner som kan hjelpe en far til å få gjennomslag for at mor skal ta mye mer ansvar hjemme. Men da står heller ikke strukturen nødvendigvis i veien. Kvinner kan velge bort helgeturer til New York og masse oppussing i dyr leilighet. De kan flytte til Stovner og få barn med den relativt lavtlønnede og likestillingsorienterte juristen i barnevernet fremfor den høytlønnede juristen på Aker brygge, som ikke vil ta særlig ansvar hjemme.
Man kan snu Tajiks problembeskrivelse og si at «Menns mulighet i hjemmet handler ikke bare om egne ambisjoner, men også samfunnsstrukturer – og kvinner». Menn opplever strukturelle problemer, mange menn ender opp barnløse og guttene henger etter i skolen. Likevel vil det være en ulykke for samfunnet hvis den dominerende strukturargumentasjon adopteres. For det er også sant at menn med et 50-talls syn på familien må skjerpe seg. Gutters problemer i skolen fortjener oppmerksomhet, men de må også få beskjed om å skjerpe seg. Derfor er fraværsgrensen i videregående skole et godt tiltak.
Hvis vi ønsker mer likestilling må frie individer ta mer ansvar. Forventninger til menns eget ansvar i hjemmet driver likestillingen fremover. Slike forventninger til kvinners eget ansvar er også nødvendige i arbeidslivet. Strukturer hindrer i noen grad fortsatt, men mulighetene til kvinner er også større enn noen gang.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 16.7.17.
Relatert
Brev 1: Om borgerlighet
Likestillingsombudets pådrivermandat må bort
Ketil Solvik-Olsen til Civita
Kan det tenkes at konservatisme kan tjene kvinner og likestillingen?
Likestillingsdebatten overser verdens kvinner
