Er frihandel farlig?
«Farlig frihandel», står det på førstesiden av Aftenposten 7. juni, med henvisning til et lengre intervju med generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg.
Publisert: 8. juni 2022
Som sosialdemokrat sier Stoltenberg at han tradisjonelt har vært en varm forkjemper for EØS-avtalen og tettere økonomiske forbindelser mellom land. Men som generalsekretær i NATO ser han i dag flere nyanser enn tidligere når det gjelder frihandel.
Dette er det dessverre ikke vanskelig å være enig med Stoltenberg i. Men samtidig er det viktig å understreke at det ikke er slik at fordi om to ting ikke opptrer samtidig, skyldes mangelen på det ene nødvendigvis det andre. Det sier vel heller ikke Stoltenberg, men måten intervjuet er vinklet på, kan få det til å se ut som at det er frihandel som er årsaken til at autoritære politiske regimer vokser frem og har suksess i dagens verden.
Vi skal selvsagt være bevisst de utfordringer og farer som kan oppstå når vi handler med autoritære politiske regimer, ikke minst for å unngå å bli avhengig av disse regimenes eksport og import av varer og tjenester. Men det finnes også et godt eksempel på at gjensidig økonomisk avhengighet gjennom en friest mulig handel har vært med på å skape fred mellom land og sikret deres demokratiske utvikling.
Det er Den europeiske union, EU, og dette samarbeidets forløpere i Det europeiske kull- og stålfellesskap (EEC) fra 1951 og Det europeiske økonomiske fellesskap og atomenergisamarbeidet EURATOM fra 1957. Utgangspunktet for det som under en fellesbetegnelse kalles De europeiske fellesskap (EF), og som opprinnelig kun omfattet Frankrike, Tyskland, Italia og de tre Beneluxlandene, var å gjøre en fremtidig krig i Europa umulig gjennom å binde disse landene sammen i en gjensidig økonomisk avhengighet.
«Aldri mer krig!» var slagordet den gang. I dag består EU av 27 land, som også Norge, Island og Liechtenstein er tilknyttet gjennom EØS-avtalen, og kjernen i dette samarbeidet er fremdeles en friest mulig handel gjennom det som er kjent som EUs fire friheter: fri bevegelse av mennesker, varer, tjenester og kapital. Det er kanskje ikke frihandelen som er farlig, men mangelen på demokratiske og rettsstatlige institusjoner og et medmenneskelig og menneskerettslig sinnelag hos mange av dagens autoritære politiske ledere.
Relatert
USA tar Grønland. Hva så?
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Er EUs tollunion alene, noe for Norge?
Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.
Norske produsenter tjener på EUs tiltak
EU beskytter seg mot norsk eksport
EU har vedtatt handelspolitiske beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer. Dette omfatter også Norge og Island. Regjeringens anstrengelser for å unngå dette i EØS-samarbeidet førte ikke frem. Situasjonen kan illustrere et aspekt ved EØS-avtalen, som mange ikke har vært oppmerksom på.
