En nordisk dimensjon uten Norge?
Et samlet Norden i Nato bør føre til et samlet Norden i EU.
Publisert: 26. juli 2023
Utenrikspolitiske endringer i våre nærområder, og hvordan disse påvirker det nordiske samarbeidet for tiden, er så grunnleggende at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har trukket linjer tilbake til Kalmarunionen mellom de nordiske landene fra 1397 til 1523.
Det skjedde på et toppmøte mellom de nordiske landenes ledere og USAs president Joe Biden 13. juli. Biden skal visstnok i den sammenheng ha trukket på smilebåndet. Antagelig mer fordi han ser positivt på den nordiske Nato-utvidelsen, enn at han forsto hva Støre snakket om.
For amerikanerne har nok de nordiske landene virket langt mer integrerte i sin utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk enn det som har vært tilfelle etter andre verdenskrig. Det har neppe vært lett for utenforstående å forstå den nordiske mosaikken med Danmark, Finland og Sverige i EU, Island og Norge i Nato, og Danmark i både EU og Nato.
Nå endrer dette seg: De tre største landene i Norden, basert på folketall (Danmark, Finland og Sverige), blir medlemmer av både Nato og EU, mens de to minste (Norge og Island) blir stående på utsiden av EU-samarbeidet og kun medlemmer i Nato.
Dette kan bli en utfordring for både Norge og Norden fordi EU og Nato de siste årene har kommet med en rekke felleserklæringer om tettere samarbeid på stadig flere områder.
I den norske EU-debatten har et argument vært at det er et konkurranseforhold mellom EU og Nato som kan svekke USAs engasjement for og forsvar av Europa, og derved Norges selvstendighet og suverenitet.
Russlands angrep på Ukraina har vist at det ikke er tilfelle. Samarbeidet mellom EU og Nato er sterkere enn noen gang. De tiltakene EU har utviklet i forbindelse med krigen i Ukraina, har vært gjennomført med full forankring i et tett samarbeid med USA.
Et samlet Norden i Nato bør derfor føre til et samlet Norden i EU.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 24.7.2023.
Relatert
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer
EU-retten og abort
Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle.
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Dommere saksøker EUs ministerråd
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.