Formuesskatt

Altfor høy eierskatt fremdeles

Støre-regjeringen foreslår ingen vesentlige endringer i eierbeskatningen i statsbudsjettet for neste år. Det betyr at eierbeskatningen fortsatt vil være altfor høy.

Mathilde Fasting

Publisert: 15. oktober 2023

Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i år. En oversikt over formuesskattens utvikling fra 1946 til i år, som presenteres i et nytt Civita-notat, viser at nivåene er historisk høye (både reelt og nominelt).

Etter tusenårsskiftet er det særlig de ulike regjeringenes innretning av skattereglene som har ført til endringer. Konjunkturer har også spilt inn, særlig ved kraftige påvirkninger som finanskrisen, oljeprisfallet og pandemien, hvor formuesverdiene er blitt redusert.

Hele perioden har vært preget av fallende og svært lave renter, noe som har ført til oppblåsing av verdier. Nå er bildet det motsatte, med økende renter.

Stoltenberg II- og Støre-regjeringene har økt skattene mest, Stoltenberg II med 60 prosent på åtte år, og Støre med hele 55 prosent på to år.

Estimatene for utbytteskatt viser en kraftig økning. Selv om det er sannsynlig at flere har tatt ut ekstraordinært høye utbytter de to siste årene som følge av varslede satsøkninger, er det klart at stadig flere må ta ut utbytter for å betale formuesskatt.

Formuesskatten på næringskapital har økt med 160 prosent, og i tillegg er formuesskatten på private aktiva skjerpet.

Formuesskatten er spesielt krevende for typiske eiere av norske små og mellomstore bedrifter og moderate investorer i bedrifter og arbeidsplasser. De betaler halvparten av all formuesskatt på næringsvirksomhet og 90 prosent av all formuesskatt på private eiendeler.

Beskatningen av sekundærboliger og boliger med ligningsverdier over ti millioner kroner er økt. Økningen i skattene for sekundærboliger har vært så kraftig at det har medvirket til at antall utleieboliger i Oslo er redusert med mer enn 6000 enheter de siste tre årene.

Om noe positivt skal sies om det fremlagte budsjettet på dette feltet, må det være at Senterpartiet har bidratt til at budsjettet har en distriktsprofil: Det er foreslått å differensiere kapitaliseringsrenten for næringseiendom, det vil si den faktoren som brukes når ligningsverdiene for næringseiendom skal fastsettes.

I statsbudsjettet foreslås det følgende: «Regjeringen vil øke kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål, med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.»

Dette vil lette presset noe for de mange små og mellomstore bedriftene som eier fabrikklokaler, kontorer og lagre utenom de store byene, men fra et allerede problematisk høyt nivå.

Da statsbudsjettet ble lagt frem 6. oktober, ble det kjent at enda en nordmann flytter til Sveits. Tidligere volleyballspiller og gründer Bjørn Maaseide sa til VG at «Vi blir bedre eiere for våre norske virksomheter ved å flytte fra Norge». Så langt viser Kapitals liste over Norges rikeste at mer enn 40 prosent av formuene deres nå er helt eller delvis styrt fra utlandet. I tillegg har samlet formue for de rikeste falt for første gang siden finanskrisen.

Dette er nyheter som kanskje bremser Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men trolig ikke regjeringens budsjettpartner SV. Det er dessverre langt mer sannsynlig at skattene øker enn at de reduseres med dagens budsjettpartner. Det går ut over de mange eierne av små og mellomstore bedrifter som er ryggraden i norsk næringsliv.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 13.10.2023.