Europa-året 2024 kan bli året da Norges forhold til EU får den oppmerksomheten det fortjener
I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. En slik debatt trengs.
Publisert: 11. januar 2024
Rett før jul døde Jacques Delors, franskmannen, eller som franskmennene kaller ham, europeeren, som ledet EU-kommisjonen i den viktige perioden fra 1985 til 1995. Han var mannen som stod bak det indre markedet og Maastricht-avtalen. Han håndterte den britiske statsministeren Margaret Thatcher, og hadde han vært kommisjonsleder i 2016, hadde han kanskje taklet David Cameron også, og en opprivende Brexit-prosess kunne vært unngått.
Delors var sosialdemokraten som dannet det moderne EU. I Norge er det sosialistene som er mest mot EU og EØS, stikk motsatt av europeiske sosialister ellers. Delors er trolig også den kommisjonslederen som er mest kjent i Norge, fordi han var leder da Norge signerte EØS-avtalen.
2024 er et merkeår for Norges forhold til EU. Det er særlig tre forhold som blir viktige. Det er 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft, og det er 30 år siden Norge avholdt folkeavstemning om EU som endte med at 52,2 prosent av velgerne stemte nei, mens 47,8 prosent stemte ja til norsk medlemskap. I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. Fred Olav Sørensen, en av de norske EØS-forhandlerne i 1994, kaller dette for en «standhaftig uvitenhet» i et intervju i Aftenposten 2. januar.
Det andre som blir viktig i 2024 er den kommende EØS-utredningen. Regjeringen har oppnevnt et EØS-utvalg som skal levere sitt arbeid i april 2024. Den skal vurdere EØS-avtalen, samt hvilke andre tilknytningsformer til EU som er mulig, med unntak av EU-medlemskap. Utvalgsleder Line Eldring sier til Aftenposten 2. januar at hun håper at utredningen skal bidra til en kunnskapsbasert og konstruktiv debatt om Norges EØS-samarbeid. Det trengs.
I 2012 kom NOU’en Utenfor og innenfor — Norges avtaler med EU, nesten tusen sider med vurderinger av Norges forhold til EU, men den er det få som har lest, og det ble ingen debatt.
I tillegg er 2024 året for nytt EU-parlamentsvalg og valg av ny EU-kommisjon. Det er det tredje som vil få implikasjoner for Norge i 2024. Sjansene er store for at sittende kommisjonsleder, Ursula von der Leyen, får en ny periode. Hun har allerede satt sitt preg på utviklingen i EU med en dynamikk som kan sammenlignes med årene under Jacques Delors. Uavhengig av hva Norge måtte mene om EU, er dynamikken i EU stor og endringene mange, og mye av det som skjer er ikke dekket av EØS-avtalen.
Martin Sandbu, kommentator i Financial Times og skribent i Aftenposten, pekte på at EU-parlamentsvalget til sommeren er viktigere enn det norske kommunevalget. Han mener at 2024 burde være et merkeår for demokratiet og at vegringen mot en ny norsk EU-debatt må ta slutt. Sammen med medlemsstatenes representanter i Rådet for Den europeiske union, Rådet, vedtar EU-parlamentet lover som Norge slutter seg til gjennom EØS-avtalen, men Norge har ingen parlamentrepresentanter eller representasjon i Rådet.
2024 er dermed et år som burde brukes til å reflektere ordentlig rundt Norges forhold til EU og til Europa, men vil det skje?
Det er klart at frykten for å diskutere et EU-medlemskap er stor her til lands. I samtaler jeg har hatt med mange mennesker i 2023 om Norge og EU, påpekes det at det ikke blir noe ordentlig EU-debatt i Norge før vi trenger EU – eller at det oppstår en generell kriseforståelse av å stå utenfor. Foreløpig har ikke Russlands invasjon av Ukraina, andre geopolitiske forhold, eller et eventuelt Trump-ledet USA etter valget utløst noen slik kriseforståelse i Norge. Når det gjelder andre forhold i Europa som er viktige for Norge, er det bare å nevne energi, klima, migrasjon, helse, beredskap og sikkerhetspolitikk, i tillegg til alle de politikkområdene som omfattes av EØS-avtalen.
Så lenge det skurer og går i Norge og ingen oppfatter at det er noen internasjonale eller nasjonale trusler Norge ikke kan håndtere med dagens avtaler, vil det ikke bli en debatt om EU, men det kan bli en debatt om EØS i 2024. Det partiet som ville ha utredningen om EØS, uten å inkludere alternativet EU-medlemskap, nemlig Senterpartiet, vil gjerne ha en debatt om Norges forhold til EU og EØS-avtalen. Derfor er det bra at Eldring til Aftenposten påpeker at det har vært viktig for utvalget å få fakta på bordet og bidra til et godt kunnskapsgrunnlag. Så blir det opp til alle som ønsker å debattere Norges forhold til Europa å forholde seg til grunnlaget utvalget vil presentere.
2024 kan dermed vise seg å bli året da Norges forhold til EU får den oppmerksomheten det fortjener. Siden alle politiske partier vil bruke 2024 til å utarbeide partiprogrammer for stortingsperioden 2025–2029, er det også en god mulighet til å tenke gjennom hva EU og EØS betyr for Norge og hvordan Norge skal forholde seg fremover. Det bør uansett ikke gå 30 år til før det blir mulig å diskutere Norges relasjoner til EU. Om det blir med inn- eller utestemme, er opp til oss alle.
Teksten er publisert i Altinget 9.1.2024.
Relatert
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer
EU-retten og abort
Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle.
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Dommere saksøker EUs ministerråd
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.