Det går en elefant løs i norske dagligvarebutikker
Et dagligvaremarked som domineres av få aktører og et overregulert landbruk, godt beskyttet bak høye tollmurer, motarbeider forbrukernes ønsker om mer konkurranse, større utvalg og lavere matvarepriser.
Publisert: 22. februar 2024
I Debatten på NRK 6. februar fikk seerne et innblikk i flere forbrukerfiendtlige sider ved den norske landbrukspolitikken. Her kom det blant annet frem hvordan samspillet mellom det planøkonomiske Omsetningsrådet og markedsaktørene Tine og Nortura i praksis styrer priser og produksjon på blant annet melk og egg.
Både Tine og Nortura har også fått tildelt rollen som markedsregulator på hvert sitt område. Rollen som markedsregulator gir de to nevnte aktørene utilbørlig makt over sine konkurrenter.
Dette regimet er ikke forenlig med de mest grunnleggende forutsetningene for en velfungerende markedsøkonomi.
Verdens beste system – for hvem?
Med landbruksavtalen i bunnen, årlige subsidier på om lag 20 milliarder kroner og tollsatser som i praksis stenger utenlandske konkurrenter ute fra det norske markedet, blir norske bønders inntektsutvikling i stor grad styrt av politiske vedtak og et mektig reguleringskartell. Om norske bønder i det hele tatt kan sies å ha noen meningsfull næringsfrihet, er diskutabelt.
De uttalte målene for landbrukspolitikken er blant annet å sikre norske bønder forutsigbare priser og økte inntekter, samt økt selvberging. Den senere tids nyheter om mangel på både egg og melk, samt fremtidig forventet underskudd på poteter, viser med all tydelighet hvor vanskelig det er å forene de uttalte målene med ambisjonen om å produsere akkurat nok til å dekke innenlands behov og etterspørsel – ingen overproduksjon, ingen underproduksjon.
Ingenting av dette er nytt. Likevel påstår landbruksminister Geir Pollestad (Sp) at det nå gjelder å holde urokkelig fast ved det nåværende systemet, som han nærmest hyller som verdens beste. For hvem?
Hardnakket status-quo-holdning
Som det gang på gang har fremgått av Konkurransetilsynets årlige dagligvarerapporter, senest i den nylig publiserte rapporten for 2023, er det liten tvil om at både importvernet og det landbrukspolitiske reguleringsregimet «beskytter de etablerte leverandørene og dagligvarekjedene mot konkurranse både fra utlandet og fra nye, norske aktører.»
I en tid hvor flere sliter med trangere økonomi, er det grunn til å minne om at det er forbrukerne som sitter igjen med regningen, i form av mer begrenset utvalg og langt høyere priser enn de kunne hatt med en annen politikk.
Men selv forsiktige antydninger om gevinster av mer konkurranse, lavere importbarrierer, for ikke å snakke om flere eksportmuligheter for norske matprodukter, blir av Pollestad avfeid med summariske og udokumenterte skremsler om redusert matsikkerhet, svekket beredskap, massenedleggelser av norske gårdsbruk og avfolking av norske bygder.
Pollestad og Senterpartiets hardnakkete status-quo-holdning til landbrukspolitikkens tollvern og reguleringsregime er et problem i seg selv. I tillegg viser den de motstridende målene for regjeringens politikk. Målkonflikten blir tydelig i møte med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og regjeringens «10-punktsplan for bedre utvalg og lavere priser i matbutikken».
Snevert handlingsrom
Uten å kunne rokke ved de mest forbruker- og konkurransefiendtlige sidene ved landbrukspolitikken, står Vestre igjen med et snevert handlingsrom som kun rommer småflikking og symbolhandlinger, uten nevneverdig effekt.
Vestre skal ha honnør for å stå på, godt hjulpet av Konkurransetilsynets systematiske overvåking av dagligvaremarkedet og verdikjedene bak. Det er grunn til å tro at Konkurransetilsynets aktive overvåkning og undersøkelser har en viss betydning. Tilsynets arbeid har blant annet gitt Vestre viktige bidrag til innføringen av forbudet mot såkalte negative servitutter (avtaler som begrenser konkurrenters tilgang til attraktive butikklokaler), samt til å oppløse dagligvarebransjens tidligere praksis med to faste prisjusteringsvinduer i året.
Det er langt mer tvilsomt om regjeringens nye forslag til et forbud mot «konkurranseskadelige forskjeller i innkjøpspriser», som nylig har vært på høring, vil få en positiv konkurranseeffekt. Konkurransetilsynet stilte seg kritisk til det forrige forslaget til forbud mot prisdiskriminering.
Når Konkurransetilsynet i sin siste dagligvarerapport konkluderer med at konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet i 2023 var tilnærmet lik situasjonen i 2022, viser det at småflikking kun kan forventes å gi små effekter.
En landbrukspolitisk elefant
Det skal vesentlig mer til for å skape en merkbar forskjell for norske forbrukere. Det krever først og fremst at etableringshindrene for nye aktører, som kan styrke konkurransen i flere ledd i verdikjeden for matvarer, blir vesentlig lavere enn i dag.
Det betyr at den landbrukspolitiske elefanten som fortsatt går løs i norsk dagligvarehandel, må fjernes. Den står i veien for mer effektiv konkurranse om forbrukernes gunst og for større utvalg og lavere priser for forbrukerne.
På kjøpet risikerer vi å få en friere, mer mulighetsorientert, innovativ og verdiskapende landbruks- og matvarenæring i Norge, som også skuer ut over landets genser. Den muligheten kunne kanskje være verd en egen utredning.
Innlegget er publisert i Altinget 20.2.2024.
Relatert
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
Opplysning, innovasjon og varige fremskritt
Må tenke nytt om postbudene
Ja, minister. Vi må tilrettelegge bedre for innovative vekstgründere.
Landbruket i Norge trenger en reform
