Sykepleierne må gi for å få
Nøkkelen til å få gjort noe med den såkalte sykepleiermangelen er at sykepleierne blir mindre rigide når det gjelder turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Publisert: 24. april 2024
Amalie Kollstrand og Camilla Maukon Mohebbi har i likhet med flere andre misforstått mitt innlegg om sykepleiere, arbeidstidsordninger og lønn i VG.
Bakgrunnen for at dette er viktig å diskutere, ligger i at det norske helsevesenet trenger flere ansatte.
Samtidig har Norge allerede en høyere andel av de sysselsatteansatt i helsesektoren enn alle andre land i OECD – blant annet fordi vi har flere sykepleiere i forhold til folketall enn nærmest samtlige land i verden.
Derfor må vi benytte den eksisterende arbeidskraften bedre.
I den originale teksten viser jeg at sykepleierlønnen slett ikke er så dårlig som Sykepleierforbundet og andre nesten daglig gir utrykk for. Den utbetalte lønnen er langt høyere enn grunnlønnen.
Det ser derfor ut til å være gunstig å gjøre lite for å endre arbeidstidsordningene for å få gjort noe med den utbredte deltiden i sektoren.
Mitt anliggende er ikke å hevde at sykepleiere tjener for mye. Gapet mellom etterspørsel og tilbud tilsier kanskje at lønningene må bli enda høyere.
Men nøkkelen til å få gjort noe med den såkalte sykepleiemangelen er at sykepleierne blir mindre rigide når det gjelder turnus- og arbeidsbestemmelser. Blir de det, kan økt kompensasjon være en motytelse.
Som jeg viser i et utfyllende Civita-notat, er ikke dette tatt ut av løse luften. Det har blitt påpekt og gjentatt av ulike offentlige utvalg i år etter år.
Skift/turnusutvalget viste allerede i 2008 til at bemanningsproblemer i helgene var sentralt innen helsesektoren, og at tiltak som ikke direkte griper tak i helgeproblematikken, bare i liten grad kan bidra til mindre uønsket deltid.
Et annet offentlig utvalg, Arbeidstidsutvalget, foreslo i 2016 å endre arbeidsmiljølovens regler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, slik at arbeidsgiverne kunne få en noe utvidet styringsrett.
Nylig har Helsepersonellkommisjonen berørt det samme. Flertallet i kommisjonen foreslo primært at løsningen bør være å fastsette bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid i de sentrale tariffavtalene, men at lovendring må til, dersom dette ikke løses mellom partene.
Det ideelle ville vært om partene løste dette selv. Men med tanke på at de har hatt mulighet til å løse dette på egenhånd i lang tid, uten noe godt resultat, må trolig myndighetene komme på banen.
Slik vil man muliggjøre helt ordinære turnuser uten avtale med fagforeninger. Dette er en moderat endring og medfører ingen økt total arbeidsbelastning for sykepleierne.
Innlegget er publisert i VG 22.4.2024.
Relatert
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Feil prioritering i barnehagesektoren
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Finnes det en bærekraftig innvandringspolitikk?
Er sykehuskø uunngåelig?
EØS og et ‘rent internt forhold’ – et eksempel
EØS-avtalen er en avtale mellom EU-statene, EU selv og tre av EFTA-statene. Den binder avtalepartene, men også medlemsstatenes borgere og foretak har rettigheter og plikter etter avtalen. En rettstvist må imidlertid ha et grenseoverskridende aspekt før EØS-reglene får virkning. Bemanningsforetaks virksomhet i Norge kan illustrere forholdet.