De kommersielle er en ressurs, ikke en trussel
Regjeringen fører en kamp mot de kommersielle i helsetjenesten. Om den lykkes, får vi en mer sårbar helsesektor i fremtiden. For de kommersielle er ingen trussel, men en viktig ressurs som den offentlige helsetjenesten drar stor nytte av.
Publisert: 12. mai 2024
Færre behandlere per pasient, trangere økonomi og hardere prioriteringer. Dette er noe av det som vil kjennetegne norsk helsesektor fremover. Skal helsetjenesten stå godt rustet for fremtiden, trenger vi et godt offentlig-privat samarbeid.
Istedenfor å mane til samarbeid på tvers av sektorene, har regjeringen Støre ført en splittende og polariserende kamp mot de kommersielle aktørene. Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt at det skal bli mulig å nekte private aktører i helsetjenesten å etablere seg. I tillegg har regjeringen nedsatt Avkommersialiseringsutvalget, som ser på muligheten for å fase de kommersielle ut av den offentlig finansierte helsetjenesten.
Regjeringens linje mot de kommersielle er ikke bare polariserende, den gir også uttrykk for en strategi som om den får gjennomslag vil svekke bærekraften til norsk helsesektor.
Viktig avlastningsfunksjon
Slik det fremkommer i et nytt Civita-notat, er argumentene for et offentlig-privat samarbeid godt forankret i forskning og faglitteratur. Erfaringer fra Norge og andre land gir klare indikasjoner på at private aktører, inkludert de kommersielle, bidrar til økt kostnadseffektivitet, mangfold og robusthet i helsetjenesten.
Det er tverrpolitisk enighet om at den offentlige helsetjenesten skal være bærebjelken i helsesektoren. Men de private aktørene utgjør et viktig supplement når den offentlige helsetjenesten ikke har nødvendig kapasitet eller kompetanse. De kommersielle spiller en viktig rolle i å avlaste den offentlige tjenesten. Det viser også tallene. Bare i 2015 kjøpte de regionale helseforetakene tjenester for over 14 milliarder kroner fra private aktører.
Under koronapandemien var de kommersielle aktørene avgjørende for å levere testkapasitet til kommunene. Dessuten var store internasjonale selskaper avgjørende i utviklingen av livreddende vaksiner. Et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor var med andre ord sentralt for håndteringen av pandemien.
Uheldig todeling
Venstresiden er bekymret for at vi skal få en helsesektor der betalingsevne avgjør hvorvidt du har tilgang til helsehjelp, og det er en bekymring høyresiden deler. Paradokset er at ved å fase ut de kommersielle fra offentlig finansierte helsetjenester, risikerer regjeringen å oppnå nettopp det.
Å fase de kommersielle ut vil medføre en uheldig todeling av helsesektoren. Det vil resultere i en overbelastet offentlig tjeneste på den ene siden og helprivate, kommersielle aktører med ledig kapasitet på den andre. Den viktige kapasiteten og kompetansen som de kommersielle innehar, vil kun bli tilgjengelig for de med tilstrekkelig betalingsevne.
Dersom kun betalingsevne avgjør tilgangen til ledig kapasitet i privat sektor, mens ventetidene øker i den offentlige tjenesten, risikerer vi at tilgangen til rask helsehjelp blir et gode forbeholdt de velstående.
En slik fragmentering av helsesektoren vil være polariserende, samtidig som samarbeidet mellom offentlig og privat sektor svekkes. Dette vil også redusere mangfoldet i helsetjenestene og innskrenke pasientenes valgfrihet, noe som strider mot grunnprinsippene i vårt helsevesen.
Vrangforestilling
Tanken om å «avkommersialisere» helsetjenesten er altså ikke bare skadelig – den oppnår det stikk motsatte av det regjeringen ønsker – altså en todelt og skjevfordelt helsesektor.
I fremtiden er presset på den offentlige helsetjenesten ventet å øke. I denne konteksten må samarbeid og pragmatisme være førende for hvordan helsesektoren utvikles. Venstresiden ser de kommersielle som en trussel, men vi bør være mer bekymret for at helsetjenesten utvikles i retning av et offentlig monopol, hvor samarbeidet mellom sektorene undergraves. Da ender vi opp med en mer sårbar helsesektor.
Det vil være et alvorlig feiltrinn, dersom ideologiske overbevisninger om at kommersielle skal fases ut, går på bekostning pasientenes valgfrihet og tilgang til rask helsehjelp. Venstresiden er bekymret for at de kommersielle skal fortrenge den offentlige helsetjenesten. Men det er en vrangforestilling.
De kommersielle er først og fremst en ressurs, ikke en trussel.
Innlegget er publisert i Altinget 10.5.2024.
Relatert
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
