Frihet fra villkårlig makt
Venstresiden har omfavnet Quentin Skinners frihetsbegrep. Men i norsk historie er det snarere nyliberalismen enn sosialdemokratiet som har begrenset den vilkårlige makten.
Publisert: 5. mars 2012
At Norden kan fremheves som et republikansk stjerneeksempel er oppsiktsvekkende og illustrerer hvor blind teorien om republikanisme er for de forskjellige formene for statsmakt.
Det er en stor forskjell på staten i egenskap av å være lovgiver med presise og klare kriterier som alle kan forholde seg til, og den forvaltningsutøvelsen som skjer i de nordiske velferdsstatene. Skinners teori ser ikke ut til å skille klart nok mellom disse formene når den poengterer at en sterk velferdsstat er en nødvendig betingelse for frihet.Er det noe som har begrenset vilkårlighet i norsk forvaltning, så er det nettopp de krav EØS-avtalen stiller til adgangen til å delegere mye makt til forvaltningen.
Det er ikke meningen her å argumentere mot velferdsstaten, men det er på det rene at velferdsstaten forutsetter en sterk forvaltningsmakt med vide skjønnsfullmakter til å ta beslutninger, visstnok på vegne av fellesskapet. Denne skjønnsutøvelsen vil med nødvendighet innimellom ha et ganske vilkårlig preg, siden dens eksistens har sprunget ut av avveiningen mellom rettssikkerhet og sosial effektivitet. Debattene om fullmaktslovene viser oss at det var den borgerlige side som insisterte på rettssikkerhet i møte med sosialdemokratenes insisterende effektivitetsideologi.
Les Morten Kinanders innlegg på Minerva
Relatert
Brev 1: Om borgerlighet
EU-retten og abort
Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle.
Svar til Marsdal
Ideologisk farget kritikk av fredsprisen
Behovet for dødshjelp kan bli mindre
