Tanketomme spådommer om KrF

Axel Fjeldavli gjentar det gamle glansnummeret om at KrF vil dø ut, fordi det bare har gamle velgere. Men han kan ikke ha fulgt med i timen.

Kristin Clemet

Publisert: 27. august 2024

Da tankesmien Agenda ble etablert i 2014, var målet å samle «sentrum-venstre-partiene», som omfattet alle partier unntatt Høyre og FrP. Rødt var den gangen ikke på Stortinget, så de ble ikke regnet med.

Da dette mislyktes, endret tankesmien strategi. Nå var det de rødgrønne partiene som skulle samles, denne gangen inkludert Rødt, mens Venstre og KrF ble gitt opp.

Om det blir noen samling på venstresiden gjenstår å se. Foreløpig er det delte meninger blant de rødgrønne partiene om hvorvidt det er mulig eller fornuftig.

Gjentar glansnummeret

I forbindelse med Olaug Bollestads avgang som partileder og de problemene KrF nå har, kan det virke som at Agenda igjen snur seg rundt. Nå skriver medarbeiderne artikler som spår KrFs snarlige død, hvis ikke partiet går til venstre.

Axel Fjeldavli, for eksempel, gjentar det gamle glansnummeret om at KrF vil dø ut, fordi det bare har gamle velgere. Men Fjeldavli kan ikke ha fulgt med i timen:

KrF gjør det nå bedre blant unge velgere enn det har gjort på lenge.
KrF gikk frem i skolevalget i 2023. Ikke mye, men det gikk frem. Bortsett fra SV, gikk alle de rødgrønne partiene tilbake. Ved selve valget var KrF og Ap jevnstore blant unge menn under 25 år.
KrFU har i 2024 hatt tidenes medlemsvekst. Organisasjonen har vokst siden 2021, men nå er veksten kraftig. Og det skyldes neppe at KrFU har blitt mer venstrevridd. Ungdomspartiet fremstår snarere med en litt konservativ profil.
KrF har dessuten en annen aldersprofil blant sine velgere nå enn det hadde før. Det har lenge vært sant, som Fjeldavli skriver, at KrF bare hadde og rekrutterte gamle velgere. Men nå er støtten jevn i alle aldergrupper og relativt sett bedre blant de unge enn de gamle. Dette skrev også Minerva om forleden.
KrF har ofte høy tillit, eller det som blir kalt sakseierskap, til barne- og familiepolitikken, som er viktig for mange unge velgere.

LO har lignende utfordringer

De problemene Fjeldavli beskriver, passer kanskje vel så godt på Arbeiderpartiet og LO, som tok initiativet til å etablere Agenda.

Arbeiderpartiets oppslutning har sunket ved hvert eneste stortingsvalg siden 1957. Kun ved ett valg, i 2005, var det en oppgang, som skyldtes en ekstra stor tilbakegang ved valget i 2001.

LO på sin side, har lignende utfordringer. Organisasjonen har problemer med å gjøre seg relevant, og andelen medlemmer som er pensjonister, blir stadig flere. Under 30 prosent av medlemmene stemmer på Arbeiderpartiet.

Er dette en uavvendelig utvikling for Arbeiderpartiet og LO? Er de dømt til å fortsette å synke?

Jeg er sikker på at Fjeldavli og sjefen hans, Trygve Svensson, ikke mener det. De tror på fornyet vekst. Det samme kan selvsagt skje med KrF.

Et parti som treffer tidsånden med ledelsen, programmet sitt og måten det kommuniserer med velgerne på, kan igjen oppleve ny vekst – slik KrFU gjør nå.

Innlegget er publisert i Vårt Land 25.8.2024.

Publisert: 27. august 2024