Norges handelspolitikk må styrkes
USAs nyvalgte president Donald Trump byr opp til en handelskrig som vil gå hardest utover verdens fattige.
Publisert: 29. november 2024
Med Trump som president i USA kan man forvente en kraftig opptrapping av amerikanske handelsbarrierer. Dette føyer seg inn i rekken av proteksjonistiske tiltak verden over. Vi er inne i en tid hvor den internasjonale handelen er under kraftig press.
I et nytt Civita-notat viser vi hvordan Norge kan motvirke dette og snarere bruke handel aktivt som et utviklingsverktøy.Vi vet at internasjonal handel er en motor for økonomisk vekst. Ved å eskalere handelskrigen reduseres også mulighetene for økonomisk vekst globalt. Dette er en svært bekymringsfull trend i en verden der for mange fortsatt er fattige.
Når handelsbarrierer reises, svekkes også mulighetene for økonomisk fremgang i landene som har størst behov for det. Gjennom internasjonal handel skapes jobber, og land tiltrekker seg ressurser og investeringer.
For eksempel har økt handel vært blant drivkreftene bak den enorme utviklingen i flere asiatiske stater. Det er en klar sammenheng mellom handel, økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon.
Utviklingslandene vil derfor lide mest under den internasjonale handelskrigen vi nå kan vente oss. Verdens lav- og mellominntektsland har størst behov for økonomisk vekst. Samtidig har de ikke kapasitet til å stå imot urettferdige handelsvilkår. Proteksjonistiske tiltak hindrer utviklingslands tilgang til markeder der de kan konkurrere, og dermed svekkes deres vekstmuligheter. En reduksjon i internasjonal handel kan i verste fall øke global fattigdom og ulikhet.
Norge bør jobbe for et rettferdig handelsregime. Vi bør styrke vår innsats for en regelstyrt, rettferdig og utstrakt internasjonal handel. I en tid hvor det globalt er lite politisk momentum omkring dette, er det viktigere enn på lang tid å rette opp i det feilaktige narrativet om at handel er et nullsumspill. Handel gjør land rikere.
Norges handelspolitikk bør tilpasses for å støtte global utvikling. Vi bør i støre grad bruke vår egen handelspolitikk som et verktøy for utvikling. Ifølge Center for Global Development har Norge i en årrekke underprestert når det kommer til handel og utvikling.
Importen fra de fattigste landene er beskjeden og kun et fåtall av Norges frihandelsavtaler er med utviklingsland. I tillegg er tollbeskyttelsen ofte høyest for varer der utviklingsland har størst forutsetning for å delta.
Tiden er inne for at Norge aktivt bruker handel som et redskap for utvikling – også som et tydelig motsvar til en verden med økende proteksjonisme.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 27.11.24.
Relatert
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Er EUs tollunion alene, noe for Norge?
Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.
Norske produsenter tjener på EUs tiltak
EU beskytter seg mot norsk eksport
EU har vedtatt handelspolitiske beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer. Dette omfatter også Norge og Island. Regjeringens anstrengelser for å unngå dette i EØS-samarbeidet førte ikke frem. Situasjonen kan illustrere et aspekt ved EØS-avtalen, som mange ikke har vært oppmerksom på.
Vi søker prosjektleder for bistands- og utviklingspolitikk
