Hvorfor prioriteres landbruk i norsk bistand?
Det er flere uklarheter i regjeringens premisser for at landbruk bør prioriteres i bistanden.
Publisert: 16. desember 2024
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) har ved flere anledninger snakket om viktigheten av å prioritere investeringer i landbruk i bistanden.
Senest under debatten om utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse på Stortinget 19. november sa hun at «Verdensbanken har påpekt at det å investere i landbrukssektoren i afrikanske land er sju ganger mer effektivt enn fattigdomsbekjempelse gjennom å investere i andre sektorer».
Etter spørsmål fra Venstre-leder Guri Melby om henvisning til disse tallene, lister utviklingsministeren opp flere rapporter som understøtter at vekst fra landbruket har bedre effekt på fattigdomsreduksjon enn vekst i andre sektorer.
Men det er fremdeles uklart hva som egentlig ligger bak utviklingsministerens gangetabell som begrunnelse for bistandens innretning. I tillegg tar ikke påstandene om effektivitet hensyn til en helt essensiell betraktning, nemlig innsats.
Effektivitet og kostnadseffektivitet
Det at vekst i landbrukssektoren har større effekt på fattigdomsbekjempelse enn vekst i andre sektorer er ikke overraskende, ettersom sektoren omfatter mange fattige. Men det forteller ikke nødvendigvis noe om effekten av bistand som innsatsfaktor.
Rapportene utviklingsministeren viser til sier noe om hva som er effekten av økonomisk vekst, men ikke noe om hva som gir økonomisk vekst. Bistand kan naturligvis ha en innvirkning på dette, men sammenlikningen går ikke på bistand til landbruket versus bistand til andre sektorer for å oppnå vekst.
Hva som er mest effektiv bruk av bistandsmidlene, er altså et mer komplisert spørsmål.
Dette fører til salige blandinger av epler og pærer i bistandsdebatten.
Når bistandsbudsjettet ikke er uendelig stort, er det også viktig å tenke på hvor våre begrensede midler kan brukes best for fattigdomsreduksjon. Altså hvilke investeringer som er de mest kostnadseffektive. Det sier faktagrunnlaget heller ingenting om.
Dette skillet, mellom effektivitet og kostnadseffektivitet, glipper dessverre for ofte. Det faktum at økonomisk vekst i landbruket er mer effektivt for fattigdomsreduksjon, enn vekst i andre sektorer, betyr ikke at bistandsinnsats i denne sektoren er mer kostnadseffektivt. Faktagrunnlaget fra Verdensbanken sier ikke noe om innsats, dermed kan vi heller ikke konstatere sammenlikninger om kostnadseffektiviteten ved tiltak for å styrke landbruket.
Landbruk er viktig for verdens fattige
Det er ingen tvil om at landbruksbistand fremdeles kan spille en viktig rolle for global fattigdomsbekjempelse, blant annet siden mange av verdens fattige driver eget landbruk. Studier på kontantoverføringer viser også at mottakerne ofte bruker pengene de mottar på eget landbruk, noe som kan tale for viktigheten av denne type investeringer.
Det kan derimot tenkes at mange bistandsmottakere ikke driver eget landbruk fordi de har et ønske om det selv, men fordi de rett og slett er nødt til det.
Ofte framstilles situasjonen som at verdens fattige velger å arbeide innen landbrukssektoren, men dette er ikke nødvendigvis helt nøyaktig. Spørsmålet blir i den sammenheng om dette er sektoren hvor norsk bistand kan brukes best.
Bør vi prioritere annerledes?
Støre-regjeringen, med Tvinnereim som utviklingsminister, har i perioden sin lagt større vekt på både matsikkerhet og landbruksinvesteringer. Samtidig har andelen av bistandsbudsjettet som går til eksempelvis helse, sunket.
Ulikt landbruk er helse et område hvor vi har svært god oversikt over kostnadseffektiviteten ved tiltak. Og de aller mest kostnadseffektive tiltakene vi kjenner til som også kan måles, er innenfor helse. Det innebærer ikke at helse nødvendigvis er mest kostnadseffektivt for fattigdomsreduksjon. Det betyr heller at vi vet mye om kostnadseffektive bistandstiltak som vil føre til bedre helse. Tiltakene som scorer best på kostnadseffektivitet er blant annet bekjempelse av malaria og ernæringstiltak.
Helse er ett av de områdene der vi har størst sikkerhet for at bistanden gir mye positiv utvikling for våre begrensede ressurser. Selv om alle sektorer innenfor bistanden er viktige – enten det gjelder utdanning, landbruk, styresett eller klima – må vi erkjenne at Norge ikke kan gjøre alt samtidig. Da er det nødvendig å prioritere innsatsområder basert på viktige prinsipper.
Det er synd at regjeringen prioriterer investeringer basert på en ufullstendig og misvisende vurdering av effekt, som sier lite eller ingenting om hva slags bistand som gir best effekt per krone. Kostnadseffektivitet bør legges til grunn for våre prioriteringer i bistanden, både for bistandens legitimitet – som er viktig for å opprettholde dens høye nivå, og for mottakerne.
Innlegget er publisert i Panorama Nyheter 14.12.2024.
Relatert
Vi søker prosjektleder for bistands- og utviklingspolitikk
Likestillingsdebatten overser verdens kvinner
Jo, det er dumt å spre bistanden for tynt utover
Landbruket i Norge trenger en reform
Tuttifrutti-bistand
«Alle skal med» – også i utviklingspolitikken. Hva betyr det for bistanden?
Når “brain drain” blir “brain gain”
Faren for at utvandringen av kompetent arbeidskraft vil svekke lav- og mellominntektsland er kanskje ikke så reell som mange tror.