Når “brain drain” blir “brain gain”
BISTANDSBLOGG:
Faren for at utvandringen av kompetent arbeidskraft vil svekke lav- og mellominntektsland er kanskje ikke så reell som mange tror.
Publisert: 12. september 2025
Nye kunnskapsgjennomganger viser at de indirekte positive effektene av at høyt utdannede flytter fra lavinntektsland til høyinntektsland for å jobbe, kan veie tyngre enn de negative.
Om flere mennesker fra lavinntektsland får jobbe i høyinntektsland, kan det skape positive effekter. Det kan gi økt handel og flere utenlandsinvesteringer, øke remitteringene, skape økt kunnskapsoverføring mellom land, og føre til at flere mennesker faktisk flytter tilbake til sine opprinnelsesland over tid. Stikk i strid med det mange frykter, viser empirisk forskning nå at migrasjonsmuligheter faktisk også kan øke andelen av utdannet arbeidskraft i et land.
Frykten for hjerneflukt
Lenge har samtaler om arbeidsinnvandring og global migrasjon vært preget av bekymring for at høytutdannete i lav-og mellominntekstland velger å emigrere for å heller jobbe i land med høyere lønninger, såkalt “brain drain”. Om en stor andel av befolkningen i utviklingsland med høyere utdanning ikke velger å jobbe i sine hjemland fordi det oppleves mer lukrativt å jobbe andre steder, vil det naturligvis kunne svekke både økonomien og tjenestene som tilbys.
Ofte brukes eksempler fra helsevesenet; dersom mange sykepleiere, leger, og andre helsearbeidere emigrerer, kan det skape store problemer for kapasiteten i det lokale helsevesenet og gå utover behandlingskvaliteten.
Det mulige tapet av humankapital som oppstår når kompetent arbeidskraft flyttes fra utviklingsland til vesten, har vært en såpass stor kilde til bekymring at det brukes som et argument mot global migrasjon. Flere professorer og forskere har tatt til orde for å begrense innvandring fra land som står i fare for å tape arbeidskraft, og noen mener at det kan undergrave menneskerettighetene å rekruttere helsearbeidere fra utvalgte afrikanske land.
Men hva om lav- og mellominntektsland egentlig tjener på emigrasjon?
Vi har lenge vært klar over de mulige positive effektene av internasjonal arbeidsmigrasjon, både for avsender- og mottakerland, såkalt “brain gain”.
I utgangspunktet er det positivt at mennesker har muligheter til å arbeide der de selv ønsker, ofte i land der lønningene er høyere. Den viktigste faktoren for menneskers suksess er tross alt hvilket land vi fødes i, som bestemmer grunnlaget for de økonomiske mulighetene vi får. Men som vist til i et tidligere Civita-notat, har vi også sett at mennesker som arbeider i andre land sender mye av sin inntekt tilbake til sine opprinnelsesland, og at denne pengestrømmen er en viktig inntektskilde for mange mennesker verden rundt som blant annet kan føre til økt utdanning eller økonomisk vekst. Faktisk utgjør slike migrantoverføringer cirka tre ganger så store summer som verdens bistand.
Andre mener at rike land bør si “ja takk” til høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet, både siden det åpenbart er positivt for mottakerland å motta ferdig utdannet arbeidskraft, men også på grunn av troen på at muligheter for framtidig utvandring kan føre til at flere vil ta høyere utdanning.
Nettopp dette demonstreres på nytt i forskning publisert før sommeren. Mellom år 2000 og 2006 økte USA antallet visum tilgjengelig for utenlandske sykepleiere, noe som førte til at totalt flere mennesker på Filippinene studerte til å bli sykepleiere, enn antallet mennesker som emigrerte. Lignende koblinger har også blitt funnet i India, der flere mennesker tilegnet seg ferdigheter innen informatikk. Dette økte den totale andelen mennesker med slike ferdigheter i de respektive landene. Altså kan det faktum at flere opplever at det er mulig å emigrere i framtiden, føre til at andelen med høyere utdanning og spesialiserte ferdigheter øker, og at andelen med utdanning blir større enn andelen med utdanning som også flytter ut.
Det er viktig å ta risikoene ved brain drain på alvor, og de eventuelle positive og negative effektene er selvfølgelig avhengig av eksterne faktorer, som for eksempel utdanningskvalitet. Det er også store forskjeller mellom land. De to landene i studiet har god utdanningskapasitet. Mange andre land, inkludert de fleste i Afrika, har for lite kapasitet til å utdanne helsearbeidere til å dekke egne behov, og da kan vi kanskje ikke forvente akkurat denne effekten. Men også for slike land er det flere andre positive effekter av arbeidsemigrasjon.
en verden der utviklingsfinansiering og bistand er under stort press, bør vi fokusere mer på hvordan vi kan bygge opp under og støtte andre metoder for utvikling. Da vil økt internasjonal arbeidsmigrasjon være ett av flere relevante grep.
Relatert
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Er EUs tollunion alene, noe for Norge?
Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.
Norske produsenter tjener på EUs tiltak
EU beskytter seg mot norsk eksport
EU har vedtatt handelspolitiske beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer. Dette omfatter også Norge og Island. Regjeringens anstrengelser for å unngå dette i EØS-samarbeidet førte ikke frem. Situasjonen kan illustrere et aspekt ved EØS-avtalen, som mange ikke har vært oppmerksom på.
Vi søker prosjektleder for bistands- og utviklingspolitikk
