Representativt demokrati — Foto: Therese Thomassen

Det er et problem at partiprogrammene forteller lite om hva som er viktig for partiene

Partienes programmer er simpelthen dårlig egnet til å fortelle velgerne hvilken politikk som er viktig.

Publisert: 30. juli 2025

Tidligere statsminister Jan P. Syse (H) uttalte en gang at vi er «mot summen av alt vi er for». Syse var Høyremann, men sitatet oppsummerer alle partiprogrammene. Partienes programmer er simpelthen dårlig egnet til å fortelle velgerne hvilken politikk som er viktig. Joda, det finnes mange plattformer å formidle på, men det er et grunnleggende problem at partiprogrammene i begrenset grad formidler hva som er viktig.

Jeg skal begrunne hvorfor, men la meg starte med å understreke at partiprogrammene har flere viktige sider. De bidrar til å samle partimedlemmene til politisk debatt. Vanlige medlemmer kan spille en rolle i utformingen og påvirke politikken. I noen spørsmål vil partiprogrammene ha avgjørende betydning for politikken, for eksempel når det gjelder EU, NATO, EØS, abort og aktiv dødshjelp for å nevne noen. I slike spørsmål vil programmene kommunisere tydelige standpunkter til velgerne.

Men dette tilhører unntakene.

Partiene prioriterer ikke

I sommer har jeg brukt tid på å lese partiprogrammene som forberedelse til Civitas podcastserie «Valg 2025: Stortingsprogrammene».

Fellesnevneren for alle dokumentene er at de ikke prioriterer. Alle skal få, og alt skal inkluderes. Dette gjør at jeg, som velger, i begrenset grad informeres om hva partiet vil prioritere, hvis det får makt.

Et annet fenomen som forsterker denne effekten, er de mange NGO-ene som vurderer partienes politikk, hvoretter partiene som er villige til å bruke mest penger på deres saksfelt, ender opp med best terningkast. Og ettersom partiprogrammene i prinsippet er utømmelige, finnes det nærmest ingen grenser for hvor mange områder som skal få «økte bevilgninger» og «mer satsning». Dette er et politisk fenomen som understreker at det er enklere å organisere og tilfredsstille særinteresser enn det er vanskeligere å ta hensyn til allmenninteressen.

Mindre sannsynlig med gjennomføring

Det er forståelig at partiene ønsker å inkludere flest mulige saksfelt, som de kan vise til hvis de blir utfordret. Paradokset er at jo mer som inkluderes, jo mindre sannsynlig er det at noe blir prioritert og gjennomført.

Så selv om det er riktig og viktig at alle partimedlemmer inviteres til å utforme programmet, vil fyldig innhold gjøre at programmene ikke egner seg som styringsredskap for politikken.

Selvsagt må stortingsgruppene ha stor innflytelse over arbeidet på Stortinget, men dersom partimedlemmene ønsker større innflytelse, bør de vedta kortere partiprogrammer.

For meg som velger ville et kortere valgmanifest – en velgerkontrakt – gjerne på bare noen få sider, gjort det betydelig enklere å vite hva partiene faktisk har tenkt å prioritere. For slik partiprogrammene fungerer i dag, gjør de bare det i begrenset grad. Og det er neppe hensikten med programmene.

Teksten er publisert i Altinget 27.7.2025.