Retorisk lavmål fra SV-er
Formuesskatten kan gjøre lønnsomme investeringer ulønnsomme. Den diskriminerer norske eiere. Den svekker det norske økosystemet som innovative entreprenører er avhengige av.
Publisert: 31. august 2025
SV-eren Steinar Eliassen tror tydeligvis fortsatt at debatten om formuesskatten er en debatt om egoisme vs. godhet (DN 28. august). Vi får være takknemlige for at våre politiske ledere vanligvis ikke henfaller til den typen politisk lavmål.
Det debatten dreier seg om, er hvordan vi bør avveie ulike hensyn knyttet til omfordeling, verdiskaping og finansiering av vår fremtidige velferd.
Denne avveiningen har selvsagt ikke noe fasitsvar, fordi den avhenger av øynene som ser: Det er ulike faglige og politiske meninger om hvordan vi best sikrer god verdiskaping, høy produktivitetsvekst, rettferdig fordeling og en bærekraftig velferdsstat i fremtiden.
Eliassen er dessuten på villspor når han argumenterer med at kapitalbeskatningen i Norge er relativt lav sammenlignet med andre land. Det skyldes at vi i liten grad skattlegger hytter og hus i Norge. Skatten på næringskapital ligger helt i toppsjiktet i OECD.
Han argumenterer mot stråmenn når han påstår at de med den sterkeste ryggen «nekter å bære sin del av velferdssamfunnet». Det er ikke politisk omstridt at de som tjener mest og bruker mest, skal betale mest skatt i Norge. De rikeste bidrar derfor mest.
Men det er selvsagt helt legitimt å mene at formuesskatten er en dårlig skatt, fordi den har så mange negative sider: Den kan gjøre lønnsomme investeringer ulønnsomme. Den diskriminerer norske eiere. Den svekker det norske økosystemet som innovative entreprenører er avhengige av. Og den må betales, også når bedriften til eieren går med tap.
Det er selvsagt ingenting i veien for å erstatte formuesskatten med andre skatter, dersom man mener at det er riktig eller nødvendig. Mange av dem som betaler formuesskatt, har foreslått det.
Eliassen kan ikke ha fulgt med i timen når han hevder at KrF, Høyre og Venstre «henger seg på» Frp, som vil fjerne formuesskatten. De tre partiene satt i regjering sammen tidlig på 2000-tallet og var da i bresjen for å gjennomføre den siste store skattereformen vi har hatt i Norge. Løftet fra den regjeringen var at formuesskatten skulle trappes ned og fjernes i bytte mot at det ble innført utbytteskatt. Det skjedde ikke. I stedet fikk vi både formuesskatt og utbytteskatt, og til sammen er disse skattene nesten 30-doblet siden.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 29.8.2025.
Relatert
Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten
Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk
Hvem vant debatten om formuesskatt?
Jakten på norske eiere
Jens Stoltenberg og formuesskatten
