Formuesskatt

Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten

Et bunnfradrag på ti millioner kroner betyr at formuesskatt kun for de én til to prosent rikeste. Det er der vi finner bedriftseierne.

Mathilde Fasting

Publisert: 26. oktober 2025

Etter valget har finansminister Jens Stoltenberg på nytt tatt initiativ til en skattekommisjon. De fire borgerlige partiene ønsker foreløpig å gå rett i forhandlinger og ikke bruke lang tid på et kommisjonsarbeid. Frp har uttalt til TV 2 at partiet ikke tror at formuesskatten vil bli avviklet i et skatteforlik, men at det kan komme endringer.

Et av alternativene som diskuteres i flere partier, er økt bunnfradrag. Argumentet er at huseiere med nedbetalte huslån, småbedriftseiere og gründere da slipper å betale formuesskatt.

Halvparten av all formuesskatt betales på formuer under ti millioner kroner. Økes bunnfradraget til ti millioner kroner, halveres derfor provenyet fra formuesskatten, fra 34 til 17 milliarder kroner (2025-tall), og antallet som betaler formuesskatt blir redusert til omtrent en tiendedel, fra 720.000 personer til rundt 66.000 personer.

Spørsmålet er altså om dette løser problemene med formuesskatten.

Da debatten om formuesskatt for alvor tok av i forrige stortingsperiode, var årsaken økningene i eierbeskatningen for eiere av norsk privat næringsliv. Økning i sats og reduksjon av rabatter i formuesskattegrunnlaget, samt en ensidig økning av utbytteskattesatsen, økte skattebelastningen betydelig og svekket norske eieres konkurranseposisjon mot utenlandske eiere tilsvarende.

Et bunnfradrag på ti millioner kroner vil i praksis bety at vi beholder en formuesskatt for de én til to prosent rikeste. Problemet er bedriftene eid av de om lag 47.000 personene som utgjør topp én-prosenten av eiere med mest formue. De står for:

43 prosent av alle arbeidsplasser i norskeide private selskaper
over halvparten av all verdiskaping i norskeide private selskaper
to tredjedeler av all selskapsskatt betalt av norskeide private selskaper.

For kjernen av norskeid verdiskaping er utfordringene med formuesskatten derfor ikke løst med økt bunnfradrag.

Økes bunnfradraget til 25 millioner kroner for å skjerme mange små og noen mellomstore bedrifter, reduseres formuesskatten med 21,3 milliarder kroner til 12,7 milliarder kroner. Reduksjonen tilsvarer hva som i dag innkreves i formuesskatt på all næringskapital. Formuesskatten vil da bli betalt av kun 18.700 personer.

Økes bunnfradraget ut over 25 millioner kroner, reduseres provenyet marginalt, fordi det der er få som betaler formuesskatt.

Dette viser at det er dyrt å øke bunnfradraget i form av tapt proveny. Samtidig vil de fleste norske eiere av mellomstore og større bedrifter fremdeles stille dårligere i konkurranse med utenlandske eiere, og incentivet disse har for å flytte ut, er ikke fjernet.

Økt bunnfradrag er heller ikke en løsning for gründere med store ambisjoner. Færre av dem vil bli omfattet av formuesskatt i vekstfasen, men utfordringen den skaper for vellykkede bedrifter som konkurrerer internasjonalt, består. Mange gründere vil derfor fremdeles ha fordel av å etablere seg i andre land enn Norge.

Selv om mange mennesker vil slippe å betale formuesskatt dersom bunnfradraget økes, vil et forlik som baserer seg på dette, ikke garantere forutsigbarhet for de som fremdeles må betale. En formuesskatt rettet inn mot noen titalls tusen personer vil gjøre det politisk fristende å skattlegge dem ytterligere. Selv om de står bak hoveddelen av selskapsskatten fra norskeide bedrifter, er jo påstanden fra mange på venstresiden at de ikke bidrar nok.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 24.10.2025.