Donald Trump — Foto: flickr.com/Gage Skidmore

Trump har endret global politikk på ett år

Vi er i ferd med å få en post-amerikansk verden.

Publisert: 21. januar 2026

Når vi mennesker tenker historie, tenker vi ofte deterministisk. Først skjedde A, så skjedde B, og så C. Dette fordi vi leser historie retrospektivt. Vi vet hva som hendte, og det er lett å trekke den slutning at det skjedde fordi det måtte skje.

Men for de menneskene som opplevde historien fortonet situasjonen seg ganske annerledes. For dem kunne historien utvikle seg på flere ulike måter.

I mai 1941 var 22.000 mennesker samlet i Maddison Square Garden, i regi av America First Committee. På talerstolen var organisasjonens talsmann, Charles Lindbergh, som agiterte for at USA måtte holde seg utenfor andre verdenskrig. Det er ikke vanskelig å tenke seg hva som hadde skjedd om Lindbergh fikk viljen sin; det er simpelthen vanskelig å overdrive hvilken betydning USA hadde for demokratiet i Europa.

Den amerikanskledede verdensordenen, Pax Americana, institusjonalisert i form av blant annet Nato, har utgjort vår sikkerhetsarkitektur de siste 80 årene.

Men det er som kjent først når man er i ferd med å miste noe, man begynner å forstå betydningen av det.

Nordahl Grieg formulerte fenomenet på glitrende vis da han 17. mai 1940 skrev: «I dag står flaggstangen naken blant Eidsvoll grønne trær, nettopp i denne time vet vi hva frihet er.»

Og i løpet av 2025 har Europa merket fremveksten av en post-amerikansk verden. En verden hvor USA ikke lenger ønsker å opptre som en demokratisk hegemon med fokus på liberale og demokratiske verdier forsøksvis institusjonalisert gjennom multilaterale organer.

Donald Trump er ikke og har aldri vært tilhenger av en liberal verdensorden. Trump er heller ikke opptatt av det transatlantiske fellesskapet.

Da Trump møtte Kamala Harris til debatt i september 2024 trakk han frem Viktor Orban som sitt karaktervitne – nok en illustrasjon på at han virker å trives bedre med autoritære ledere enn med demokratiske allierte. Trump er simpelthen lite opptatt av hvorvidt et land er demokratisk eller autoritært. Trump er mest opptatt av forretningsmuligheter. Det har dype implikasjoner for resten av verden.

Av uforståelige grunner insisterer Trump på at Putin ønsker fred i Ukraina. Det er absolutt ingenting som tyder på at Putin ønsker en slik fred, med mindre fred innebærer full ukrainsk kapitulasjon og avskaffelse av den ukrainske nasjonen.

Trump er mest opptatt av å få til «en fred», hvoretter han kan erklære seier og, slik han selv ser det, innkassere nok et argument for å få Nobels fredspris.

Det er lite som tyder på at vi er noe særlig nærmere fred i Ukraina. Den beste og raskeste måten å få til varig fred i Ukraina er å øke kostnaden for krigen for Putin. Det kan Vesten gjøre gjennom økt militær og økonomisk støtte til Ukraina. Men det ønsker ikke Trump å gjøre.

Trump fortjener honnør for sin vilje og evne til å presse Israel og Netanyahu til våpenhvile i Gaza. Det er høyst tvilsomt om en slik avtale ville kommet i stand uten Trump.

Det er også høyst tvilsomt om våpenhvilen i Gaza vil vare. Det er få tegn til at Hamas avvæpnes og våpenhvilen brytes regelmessig av begge parter. Trumps press mot Iran (sammen med Israels angrep på Hizbollah og Hamas, og Iran-allierte Assads fall) har ført til en ny geopolitisk situasjon i Midtøsten. Og skulle det iranske regimet falle, så er det utvilsomt noe Trump vil erklære som sin seier. Og det vil ikke være uten grunn.

Angrepet på Venezuela og arrestasjonen av Maduro var også gode nyheter for Trump.

Selve angrepet ble gjennomført på en spektakulær måte, og var en demonstrasjon av amerikansk militær styrke som gir ringvirkninger i resten av verden. Og selv om de fleste eksperter på internasjonal rett mener aksjonen var et brudd på folkeretten, så var nok de fleste i Venezuela glade for å bli kvitt en brutal diktator.

Problemet er at Venezuela ikke nødvendigvis er kvitt regimet. Nå fabler Trump om at USA styrer Venezuela og deler bilder av seg selv som fungerende president i Venezuela, samtidig som han snakker om hvordan USA nå skal forsyne seg av landets olje.

Da er det vanskelig å tolke hans handlinger som lite annet enn imperialisme.

For Trump snakker lite om opposisjonen, som vant valget i 2024. Trump snakker lite om demokrati i Venezuela. Det er lett å mistenke at det skyldes at Trump er mer opptatt av olje enn av demokrati.

Det mest alvorlige utspillet fra Trump er likefullt kravet om å overta Grønland. Dersom Trump gjør alvor av å overta Grønland med makt er Nato ferdig. Uten at det ser ut til å bekymre Trump. Snarere tvert imot; det ser ut til å oppmuntre ham.

Det som gjør truslene mot Danmark og Grønland ekstra ille, er at det er vanskelig å forstå hva Trump egentlig vil ha – bortsett fra å inkorporere Grønland i USA. Det finnes ingen sikkerhetspolitiske eller militære argumenter for Trumps trusler; USA har en base på øya, og kan utvide med flere hvis de ønsker. Ja, USA kan i grunnen gjøre akkurat hva de vil på øya, men Danmark kan selvsagt ikke leve med trusler om maktbruk fra en alliert. Slike trusler har langt dypere implikasjoner enn «bare Grønland». Trusler av dette omfanget risikerer å ødelegge hele det transatlantiske fellesskapet.

Vi er bare ett år ute i Trumps andre presidentperiode, men vi er i ferd med å oppdage hva Leonard Cohen mente da han uttalte «du vil ikke like det som kommer etter Amerika».

Teksten er publisert i ABC Nyheter 19.1.2026.