Globaliseringens velsignelser
Det er helt åpenbart store utfordringer for fattige arbeidere i Kambodsja, og det er all grunn til å være på vakt mot uverdige arbeidsforhold. Men påstanden om at H&M bidrar til slavelignende forhold er ikke riktig, skriver rådgiver Eirik Løkke i BT.
Publisert: 14. november 2012
Av Eirik Løkke, rådgiver, Civita
I en dokumentar på svenske TV4 blir Hennes &Mauritz underleverandører beskyldt for å betale uakseptabelt lav lønn til sine tekstilarbeidere i Kambodsja. Det blir hevdet at Hennes & Mauritz (H&M) dermed utnytter fattige arbeidere. Men kritikerne glemmer at lokal lønn må sammenlignes med lokale forhold og ses over tid. H&M’s tekstilarbeidere får tre kroner timen, og det er mer enn mange andre i Kambodsja tjener. Ifølge Verdensbanken hadde halvparten av befolkningen i Kambodsja under fem kroner dagen å leve for i 2008.
Skal man bekjempe fattigdom, trengs økonomisk vekst. I følge FN har verdens fattigdom sunket mer de siste 50 årene enn hva tilfellet var de foregående 500 årene, en utvikling som har fortsatt enda raskere de siste tiårene. Denne positive utviklingen skyldes først og fremst næringsvirksomhet og økt økonomisk vekst.
Dette bildet representerer et stort unntak i menneskehetens historie: Av de 100 milliarder menneskene som hittil har blitt født på jordkloden, har nesten samtlige vært svært fattige, med liten eller ingen tilgang på materielle goder. Den store endringen fulgte i etterkant av det 18. århundrets politiske og vitenskapelig revolusjon, hvilket la grunnlaget for den industrielle revolusjon, som ga økonomisk vekst. De siste 50 årene har globaliseringen spredt ideer, teknologi og markedsøkonomi til stadige flere land, hvilket har ført til en sterk reduksjon i fattigdom. Til dette bildet hører også den økende aktiviteten fra multinasjonale selskaper (herunder H&M) og deres vilje til å investere, kjøpe og ansette transnasjonalt.
Det finnes naturligvis eksempler på uholdbare arbeidsforhold, men det overordnede bildet er klart: Multinasjonale selskaper tilbyr høyere lønn, bedre arbeidsvilkår og bidrar til raskere vekst enn landene ellers kunne oppnådd. OECD har konkludert med at 90 % av overskuddet i selskapene reinvesteres i det samme landet, noe som medfører en enorm deling av ideer og teknologi. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, har uttalt: Om globaliseringen ”utnytter” fattige land, så er problemet at altfor mange land ikke har blitt ”utnyttet nok”.
Det TV4-dokumentaren og kritikerne av H&M overser, er at Kambodsja er et veldig fattig land med tilsvarende lave lønninger. H&M plikter naturligvis å sørge for ordentlige arbeidsforhold, men det er ikke det samme som å betale svenske lønninger. Det interessante er om arbeid i klesindustrien bidrar til høyere produktivitet og lønn i fremtiden, og hvilke alternativer som ellers eksisterer for arbeiderne.
Statistikk fra FN og Verdensbanken viser at selskaper innen tekstilbransjen betaler 75% høyere lønn enn de som arbeider i jordbruket, og at de betaler bedre enn de fleste andre i industrien. En økning i lønnen uten en samtidig økning i produktiviteten, vil kunne føre til at produksjonen flyttes til andre land. Faktum er at tekstilbransjen har vært en viktig årsak til at over en halv milliard mennesker har tatt seg ut av ekstrem fattigdom i Sør-øst Asia siden 1990, en utvikling som fortsatte i riktig retning selv under finanskrisen.
Det er helt åpenbart store utfordringer for fattige arbeidere i Kambodsja, og det er all grunn til å være på vakt mot uverdige arbeidsforhold. Men påstanden om at H&M bidrar til slavelignende forhold er ikke riktig. Det var ikke uten grunn at The Economist i fjor kunne rapportere om at til tross for finanskrisen har ”aldri (…) så mange mennesker vært så optimistisk for fremtiden”.
Mye av denne optimismen kan vi takke selskaper som H&M for.
Debattinnlegget er på trykk i Bergens Tidende tirsdag 13. november
Relatert
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Er EUs tollunion alene, noe for Norge?
Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.
Norske produsenter tjener på EUs tiltak
EU beskytter seg mot norsk eksport
EU har vedtatt handelspolitiske beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer. Dette omfatter også Norge og Island. Regjeringens anstrengelser for å unngå dette i EØS-samarbeidet førte ikke frem. Situasjonen kan illustrere et aspekt ved EØS-avtalen, som mange ikke har vært oppmerksom på.
Ikke i Norges interesse å undergrave investorers sikkerhet mot konfiskering
