Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Internasjonalt

Borgerlige under falsk flagg?

Dag Ekelberg

Publisert: 10. april 2006

Hva er borgerlig politikk i dag? ”Keine Experimente” og ”Stay the Course” eller å våge mer frihet? Gå mot sentrum fordi velgerne er der nå, eller bli flinkere til å argumentere for et alternativ til sosialdemokratiet, fordi man faktisk mener at det finnes et alternativ? Det virker som om meningene er delte innad i ledende borgerlige partier i Europa, skriver Dag Ekelberg.

David Cameron, Toryenes wonderboy, har utvilsomt beveget partiet mot sentrum. Nylig snakket jeg med en av partiets rådgivere som helt åpent fortalte at man ikke ville vinne neste valg uten at man sluttet å snakke om skatteletter. Hvem skal da snakke om skatteletter? Blair gjør det ikke. Blair som ellers gjerne roses av konservative fordi han har videreført mye av Thatchers politikk, har økt skattene i sin regjeringstid. Kanskje er det betegnende at Cameron holder viktige politiske taler hos sosialdemokratenes svært  dyktige tankesmie Demos? Han kunne valgt å holde tettere kontakt med en av de mange mer eller mindre vitale tankesmiene på høyresiden, tankesmier som spilte en svært sentral rolle for Thatcher i sin tid. Cameron har også fått flere doser ”pepper” fra tidligere sentrale politikere i partiet som lurer på hva som er i ferd med å skje.

Moderaternas Fredrik Reinfeldt styrer et høyreparti i medvind. Reinfeldt har forlatt Gösta Bohman og Carl Bildts tydelige liberal-konservative linje og trekker partiet mot sentrum i  håp om å utfordre Göran Persson til høsten. Er det det som skal til, må man forlate den politikken velgerne forbinder med høyresidens løsninger for å vinne oppslutning?

I Tyskland er høyresiden splittet. På den ene siden har man det ukemagasinet Der Spiegel i en artikkel (nr1/06) om CDU, kaller  ”Altbürger” (gammelborgere) og på den andre siden har man ”Reformbürger” (reformborgere). Andre begreper som har blitt brukt for å forklare denne konfliktlinjen er ”modernister” og ”statikere”. Det er altså en konflikt mellom statikerne/gammelborgerne som, enkelt sagt, frem for alt ønsker sikkerhet og vern mot risiko. De vil ha en sterk stat og få forandringer i dagens velferdssystemer (”Keine Experimente”). Modernistene/Reformborgerne ønsker på sin side radikale velferdsreformer, mer egeninitiativ, mer risiko, mindre stat og mer marked. Begge grupper stemmer i Tyskland på CDU/CSU eller FDP, altså partiene til høyre for sentrum. Begge grupper har sine talsmenn. I CDU sier Friedrich Merz at CDU må være et borgerlig parti for radikale reformer, ellers vil reformistene forlate partiet til fordel for andre partier. Edmund Stoiber svarer at jo mer markedsliberale man er desto færre stemmer får partiet – og jo mer «sosiale» man er desto flere stemmer tar de konservative fra sosialdemokratene i SPD.

Har det blitt slik at høyrepartiene har mistet troen på sine egne løsninger og desperat prøver å bli populære ved å adoptere politiske hovedmotstanderes politikk? Seiler man under bekvemmelighetsflagg? Mener man selv at det man gjerne forbinder med tradisjonell høyrepolitikk er usosialt?

I følge Der Spiegel har de borgerlige en utfordring fordi man vil være konservativ og ”nyliberal” på samme tid: Man vil ”reformere for å bevare” – slå ring om tradisjonelle verdier som sparsomhet, moderasjon, felleskap, gudstro og familien. Samtidig skal man argumentere begeistret for global kapitalisme, fleksibilitet i arbeidslivet og konkurranse. Det er flere gode poenger i Der Spiegels artikkel men denne konfliktlinjen mellom forandringsvegring og forandringsiver gjør seg nok like gjeldende i andre partier. I Norge kjenner vi den best fra Arbeiderpartiet i de senere årene.

Men, hva med høyrepartiet i Norge? Høyre har så visst ikke råd til å vaie med noe bekvemmelighetsflagg for tiden. Forhåpentlig blir man ikke inspirert av sitt svenske søsterparti til å søke mot midten i politikken. Der er det proppfullt! Ingen er bedre sosialdemokrater enn Arbeiderpartiet. Men, det man kan lære fra Sverige er viktigheten av å bygge en koalisjon, lenge før valget, med alle partier til høyre for sentrum. I så fall må man være tydelige og vise velgerne at man ihvertfall selv tror på et alternativ til sosialdemokratie
Publisert: 6. oktober 2025
Borgerlig samarbeid Europa
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Donald Trump
Eirik Løkke

Trump har endret global politikk på ett år

Vi er i ferd med å få en post-amerikansk verden.
InternasjonaltUSA
Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Davos
Kjetil Wiedswang

Kampen om Grønland: Iskaldt møte i Davos

Det vestlige samarbeidet kan denne uken få nådestøtet i kulden i Davos. Tema for møtet er «dialog». Det går mot full konfrontasjon.
Politikk og samfunnUSAInternasjonalt
bokhandel bøker
Steinar Juel

Reklamasjonsretten på bøker er mangelfull

Når en ny jakke har defekt glidelås, har vi full rett til å levere den tilbake. Slik er det ikke med sakprosabøker.
Politikk og samfunnKultur
Machado Venezuela
Eirik Løkke

Jo, fredsprisen står seg

I Klassekampen 13. januar hevder Geir Kjell Andersland at det er åpenbart at fredsprisen ikke burde gått til Machado. Jeg er uenig.
Politikk og samfunnInternasjonalt
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo