Skattlegging av norske eiere og kapital

Nå starter forhandlingene om skattereformen. Resultatet avgjør rammebetingelsene for norsk næringsliv fremover. Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv:

Mathilde Fasting

Villeman Vinje

Publisert: 17. desember 2015

Av Mathilde Fasting, siviløkonom og idéhistoriker og Villeman Vinje, samfunnsøkonom, begge i Civita.

Denne uken går startskuddet for forhandlingene om ny skattereform på Stortinget. Resultatet vi får i mars, vil være avgjørende for rammebetingelsene for norsk næringsliv i mange år fremover.

Anbefalingene fra Scheel-utvalget legger til grunn at det ikke har nevneverdige virkninger på økonomien om man skattlegger norsk kapital og eierskap hardere. Men den implisitte antagelsen om at kapitalmarkedet er nær perfekt, det vil si at gode prosjekter finansieres av utenlandsk kapital dersom norsk kapital faller fra, bør ikke være basis for den forestående skattereformen. Snarere bør skattereformen innrettes slik at den styrker rammevilkårene for privat norsk kapital og eierskap.

Skattereformen er spesielt viktig, fordi den faller sammen med starten på en dyptgripe

nde omstilling i norsk næringsliv. Olje og gass vil fremdeles være viktig, men vekstkraften vil måtte komme fra annet konkurranseutsatt næringsliv, som i tillegg vil møte store krav til klimavennlighet.

Men hvem er det som skal ta risikoen, satse penger, bygge nye arbeidsplasser og bidra til omstilling og fremtidsrettede bransjer? I hovedsak vil det verken være staten eller utenlandske bedrifter, men norske eiere og norske gründere.

Betydningen av å ha private norske eiere som kan sikre fremtidens arbeidsplasser blir klarere, hvis man ser på næringsstrukturen i Norge. Staten og kommunene eier innenlands mer enn tre ganger så mye næringskapital som private norske eiere gjør, men dette er primært offentlig eide vannkraftverk og statens andel i seks av de største børsselskapene. Tar man bort disse, er det offentlige ingen betydningsfull eier eller utvikler av fremtidsrettet norsk næringsliv.

Er så utenlandsk kapital redningen? Fire av 10 av de største bedriftene med over 250 ansatte er eid av utlendinger. Selv om utenlandsk kapital oftest er positiv for verdiskaping, er utenlandsk kapital ikke løsningen for å sikre den omstillingen norsk næringsliv trenger. Utenlandske eiere kjøper i stor grad opp større norskutviklede bedrifter. Av 220 000 jobbskapende norske bedrifter har 177 000 under 20 ansatte. Kun et par prosent av dem har utenlandske eiere. Det er med andre ord norsk, privat egenkapital som finansierer den store bredden av norsk næringsliv, også de nye selskapene som skapes og skal vokse. Selv ved børsnoteringer opp til 200 mill. kroner viser nye data fra Verdipapirforetakenes Forbund at det er norsk egenkapital som er avgjørende. Ønskes et mer robust og innovativt næringsliv, bør derfor rammevilkårene for norsk eierskap bedres.

Scheel-utvalget foreslår å øke utbytteskatten, slik at den blir lik høyeste marginalskatt på lønn. Vektlegges verdiskaping, bør utbytteskatten heller reduseres noe. Nyere forskning fra Annette Alstadsæter finner at redusert utbytteskatt i Sverige ga økte investeringer, mest for mindre bedrifter, men også for større bedrifter. Reduseres utbytteskatten, kan man vente den samme positive virkningen i norske bedrifter.

Grunnlaget for fremtidens næringsliv skapes primært med privat norsk kapital og eierskap, og derfor er formuesskatten skadelig for verdiskaping og investeringer. Etter vårt syn burde formuesskatten ha blitt avviklet da utbytteskatten ble innført, men det har vist seg politisk vanskelig. Et godt kompromiss er da forslaget fra bredden av næringslivsorganisasjonene om å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, definert som all finanskapital. En slik hovedinnretning ble praktisert i Sverige i 15 år og løser de viktigste problemene med dagens formuesskatt. Kombinert med en økning av innslagspunktet, vil den resterende formuesskatten på private realaktiva, som hus, hytter, biler og båter, kunne innrettes mer omfordelende enn dag, dersom man ønsker det.

Det bør også være et mål å likestille selskapsskatten for norske og svenske bedrifter. Effektiv skatt i Norge anslås av Scheel-utvalget til å være to prosent høyere enn i Sverige. Den norske selskapsskatten bør derfor reduseres til 20 prosent, ikke 22 prosent, slik Regjeringen foreslår.

Regjeringens forslag til skattereform, som nå skal debatteres i Stortinget, er et skritt i riktig retning ved at den bedrer insentivene til å skape og arbeide. Men det må finnes en bedre løsning på skattleggingen av norske eiere og gründere. Det er i hovedsak private norske eiere som skal ta risiko, investere og utvikle norsk næringsliv. Skattesystemet bør støtte opp under denne aktiviteten.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv tirsdag 15. desember 2015.

Publisert: 22. november 2023