Skatt og avgifter

Prioriter arbeid, ikke bolig

«Landet trenger vekst og omstilling. Den kommende skattereformen bør derfor, innenfor handlingsregelen, innrettes klart mer vekststimulerende og med større skatteletter enn regjeringens skattemelding legger opp til.» Villeman Vinje i Dagens Næringsliv:

Villeman Vinje

Publisert: 29. januar 2016

Scheel-utvalget ble nedsatt i mars 2013.

Da var Finansdepartementet bekymret over de langsiktige utfordringene på investeringene av en lite konkurransedyktig selskapsskatt, mens næringslivet hadde mest oppmerksomhet på de kortsiktige mulighetene ved en oljepris på over 100 dollar.

Nå, nesten tre år senere, er oljeprisen redusert til en tredjedel. Omstilling til en økonomi hvor oljen ikke er motoren, engasjerer alle.

Dette bør ha implikasjoner for skattereformen Stortinget er i ferd med å legge siste hånd på.

Scheel-utvalget foreslo en skattereform uten netto skattelette for næringslivet, og vekstambisjonene til regjeringen er preget av det. Både Stoltenberg I-regjeringen og Bondevik II-regjeringen gikk inn for større skatteletter og høyere ambisjoner om å bruke skattesystemet til å bedre rammebetingelsene for verdiskaping enn regjeringen foreslår.

Landet trenger vekst og omstilling. Den kommende skattereformen bør derfor, innenfor handlingsregelen, innrettes klart mer vekststimulerende og med større skatteletter enn regjeringens skattemelding legger opp til.

Scheel-utvalgets utredning og regjeringens forslag til skattereform legger faglige rammer for hva Stortinget reelt kan vedta, men vekst- og omstillingsvirkningene av skattereformen kan bedres vesentlig likevel.

Det bør være et mål å ha effektiv selskapsskatt på nivå med våre naboland. Det krever en selskapsskatt på 20 prosent. Langt over 90 prosent av alle bedrifter er små eller mellomstore. De er avhengig av norsk egenkapital for etablering og vekst. Reduksjon av særskattene på norsk kapital og eierskap – utbytteskatten og formuesskatten – vil gi økte investeringer og mer sysselsetting og aktivitet. Vektlegges verdiskaping og gode incentiver, burde Stortinget også gå lenger i å redusere marginalskatten på lønnsinntekt, blant annet finansiert ved avvikling av ulike fradrag i inntektsskatten, selv om det politiske er krevende.

Den store elefanten i skattesystemet listet Scheel-utvalget seg stille rundt – de betydelige skattefordelene ved private eiendomsinvesteringer. Norge er i bunnsjiktet i finansinvesteringer i OECD, til tross for at vi er et av de aller mest velstående land. Vridning i skatteincentiver slik at mer investeres i nytt og eksisterende næringsliv, er ønskelig.

Stortinget bør derfor be om at en bedre beskatning av eiendom utredes, selv om det og er politisk krevende.

De aller fleste som tar til orde for økt beskatning av privat eiendom, skisserer en form for statlig eller økt kommunal eiendomsskatt. Det vil være en uheldig vei å gå. Kun to prosent av skatteinntektene innkreves fra beholdning av kapital, en skatteform som ikke tar hensyn til likviditet eller evne til å betale skatt. Det er hovedgrunnen for at skatter på beholdning av kapital i det offentlige ordskiftet står for en hoveddel av uenigheten om skattesystemet.

En bedre vei å gå er å avvikle særfordeler som private eiendomsinvesteringer nyter godt av.

Et hovedgrep bør være å utrede en hensiktsmessig måte å gevinstbeskatte privat eiendom. En mulighet, som ikke motvirker et mobilt arbeidsmarked, er å innføre gevinstskatt fra salg av primærbolig som ikke reinvesteres i ny primærbolig, med utsatt beskatning for boliggevinst som reinvesteres i ny bolig eller midlertidig plasseres på dedikerte oppbevaringsbank- kontoer.

Reelt vil dette for de fleste mest bli aktuelt sent i livet, for eksempel ved salg av enebolig og kjøp av en rimeligere leilighet, eller når arvinger selger hus eller hytter.

I motsetning til den avviklede arveavgiften, hvor skatt ble innkrevd uten at det nødvendigvis var likviditet, vil dette være en skatt som kun innkreves når gevinst etter salg foreligger. Litt avhengig av hvordan en slik skatt innrettes, og hvordan boligmarkedet utvikler seg fremover, kan en slik skatt på sikt grovt beregnet innbringe rundt 30 milliarder kroner årlig.

Et annet hovedgrep som vil stimulere til verdiskaping og mindre gjeldsopptaking, er å avvikle rentefradraget for husholdningene. Gjennomføres et slikt skifte i en normalkonjunktur, vil det kunne gi isolerte inntekter på over 30 milliarder kroner.

Gitt inntektsskatten reduseres nok og det innføres egnede overgangsordninger, vil en slik omlegging kunne innrettes nøytralt eller positiv for den enkelte husholdning, avhengig av hvor mye gjeld de har.

Skattereformen som Stortinget har til behandling kan og bør innrettes mer verdiskapende enn det er lagt opp til. Våger Stortinget også å begynne prosessen med å reversere de gunstige skatteregler det er for private eiendomsinvesteringer, vil rammevilkårene for den omstilling norsk økonomi trenger snart være på plass.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv onsdag 27. januar 2016.