Frihandel
Økonomer er generelt ikke enige om stort, men de aller fleste mener frihandel er positivt, skriver Marius Doksheim i Nationen.
Publisert: 19. november 2016
Edvard Mogstad tar i Nationen 15. november et «oppgjør» med frihandelen, representert ved en stortingsmelding og et notat jeg har skrevet.
Han mener at begge dokumentene mangler empirisk eller vitenskapelig grunnlag for å påstå at frihandel fungerer. Selv presenterer han anekdoter fra tre økonomer til inntekt for sitt syn, som er at (mer) proteksjonisme er løsningen. Men som Mogstad selv skriver: Disse tre er utenfor hovedstrømmen av økonomer, og står dermed i opposisjon til det økonomer flest mener.Økonomer er generelt ikke enige om stort, men de aller fleste mener frihandel er positivt. Det finnes derfor rikelig med teori og empiri som understøtter påstandene om frihandelens gunstige effekter, og jeg er sikker på at Mogstad finner det både i de nevnte dokumentene og i annen litteratur, om han vil. Han kan blant annet lese ledende økonomer, på høyre- og venstresiden, som Paul Krugman, Ben Bernanke, Dani Rodrik og Angus Deaton. De mener at økt handel generelt bidrar til vekst i fattige så vel som rike land. Enigheten er basert på mange års empirisk forskning. I den grad det er noen uenigheter, er det om hvor store de positive effektene er.
Mogstads innlegg er dessverre forvirrende på flere punkter. Han mener de som argumenterer for frihandel, blander sammen «tradisjonell handel» og «ukontrollert» frihandel. Samtidig er eksemplene han trekker frem på frihandelssystemer EU, EØS, TISA og TTIP. Man kan si mangt om disse, men at det er «ukontrollert» handel, kan man knapt mene. Tvert imot, dette er forsøk på å finne kjøreregler for handelen. Selv presiserer jeg i mitt notat at frihandel ikke innebærer at handelen er fullstendig fri fra statlig engasjement. Frihandel fungerer, men handel må selvsagt kombineres med lover og regler som blant annet sikrer omfordeling og miljøhensyn.
Mogstad ønsker kjøreregler for verdenshandelen som hindrer «utarminga av sårbare lønnsmottakargrupper og ressurssvake land». Ingen er uenig i at også verdens handelssystemer kan forbedres, men det er liten tvil om at den økende integrasjonen av verdensøkonomien har bidratt til norsk velstand, også for de lavtlønte, og ikke minst til at andelen ekstremt fattige i verden er redusert fra 35 prosent i 1990, til 10 prosent i dag.
Innlegget er på trykk i Nationen 17.11.16.
Relatert
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Er EUs tollunion alene, noe for Norge?
Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.
Norske produsenter tjener på EUs tiltak
EU beskytter seg mot norsk eksport
EU har vedtatt handelspolitiske beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer. Dette omfatter også Norge og Island. Regjeringens anstrengelser for å unngå dette i EØS-samarbeidet førte ikke frem. Situasjonen kan illustrere et aspekt ved EØS-avtalen, som mange ikke har vært oppmerksom på.
Ikke i Norges interesse å undergrave investorers sikkerhet mot konfiskering
