Det finnes mer treffsikre tiltak enn mindre skoleklasser

Lærertettheten i Norge ligger helt i verdenstoppen. Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.

Publisert: 7. april 2017

Svar til Malkenes og Utdanningsforbundet fredag 31. mars svarer lektor og forfatter Simon Malkenes på mitt innlegg 30. mars om effekter av klassestørrelse. Han anklager meg for å jukse i min fremstilling av fersk forskning fra SSB.

I mitt innlegg gjenga jeg en studie av effekter av klassestørrelser for norske elever fra 1978 til 2003, der SSB-forskerne Løkken og Leuwen finner svært små positive effekter av en reduksjon i klassestørrelse. Malkenes begrunner sin anklage om juks med følgende:

«Det helt sentrale premisset for rapporten, nemlig at det baserer seg på en 1-persons reduksjon i klassestørrelsen er tatt bort. Altså: SSB fant ut at det ikke har noe å si for lønnen din som voksen om du er 28 eller 29 i klassen når du går på skolen.»

Men Malkenes har misforstått forskningsrapporten. 1-personseffekten, som Malkenes viser til, er en normalisering. Det betyr at effekten kan skaleres opp og ned med ønsket antall elever. Effekten vil uansett være liten.

SSB-forskerne estimerer effekten basert på en gjennomsnittlig reduksjon i klassestørrelse på ca. 10 elever i barneskolen og 8 elever i ungdomsskolen, der effektene er målt av å ha høyere/lavere klassestørrelse gjennom hele grunnskolen (6 år for barneskolen og 3 år for ungdomsskolen). Altså: Selv om vi legger til grunn en reduksjon i klassestørrelse på 10 elever – et svært kostbart tiltak – blir gevinsten, ifølge denne forskningen, svært liten.

Ellers registrerer jeg at Malkenes ikke nevner de fem andre norske, og en rekke internasjonale, studier som jeg indirekte lenket til, og som viser omtrent samme resultat. Hoveddelen av forskningen viser at effekten av reduserte klassestørrelser er meget liten.

Til forskjell fra Malkenes’ kritikk, er leder i Utdanningsforbundet Steffen Handals kritikk mer konstruktiv. I sitt svarinnlegg mandag 3.april stiller han spørsmål om premissene for regnestykkene i SSB-rapporten og kritiserer meg for å misforstå forholdet mellom lærertetthet og klassestørrelse. Det er riktig at SSB-studien ikke har en direkte kobling mellom lærertetthet og klassestørrelse, men det betyr ikke at denne koblingen ikke er relevant. Gitt at man har én lærer per klasse, så er det en direkte kobling mellom lærertetthet og klassestørrelse. Men i praksis vil det forekomme avvik i forholdet mellom klassestørrelse og lærer/elev-tetthet, slik Handal også skriver.

Det vil likevel være en stor grad av samvariasjon, slik at eventuelle positive effekter burde fanges opp også i studier av klassestørrelse. Det gjør de ikke. Det er også flere studier som bekrefter det samme. Forskerne Torberg Falch, Astrid Marie Jorde Sandsør og Bjarne Strøm publiserte nylig en annen studie, der de undersøkte norske skoleelever fra 1982 til 2011 for å finne individuelle langtidseffekter på inntekt og videre utdannelse av reduserte klassestørrelser. De fant heller ingen signifikant langtidseffekt. I en annen studie av norske elever, skrevet av forskerne Edwin Leuven, Hessel Oosterbeek og Marte Rønning, ble både klassestørrelse og lærertimer per elev (inkludert ekstra timer for elever med spesielle behov) undersøkt. Effekten av klassestørrelse og lærertimer per elev korrelerte sterkt, og resultatet er omtrent likt som i den siste SSB-studien.

Lærertettheten i Norge ligger helt i verdenstoppen. Likevel tviler jeg ikke på at en lærernorm – uavhengig av om den er på kommune-, skole- eller klassenivå – kan forbedre lærernes arbeidshverdag, og slik gjøre det mer attraktivt å være lærer, som for øvrig er et av samfunnets viktigste yrker. Men når det meste av forskningen viser at redusert klassestørrelse – som lett blir en indirekte effekt av å innføre en lærernorm – ikke har særlig effekt på elevenes fremtid, er en lærernorm et svært dyrt tiltak med i beste fall usikre effekter på elevenes utsikter for fremtiden.

Skal man bruke mer ressurser i skolen, bør man derfor vurdere andre og mer treffsikre tiltak.

Innlegget var publisert i Dagbladet 4. april 2017.

Publisert: 25. august 2022