Formuesskatt

Loftsrydding om skatt og eiendom

Det er fortsatt fordelaktig å kjøpe egen bolig og bo der selv. Men det er ikke lenger så gunstig å investere i eiendom. Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

Mathilde Fasting

Publisert: 14. juni 2017

Det er ikke lenger noen skattemessig fordel å investere penger i eiendom, slik mange debattanter og kommentatorer stadig skriver. Et eksempel blant mange er Stein Reegård, som uttalte til Klassekampen 27. februar i år at det er så lukrativt å investere i eiendom at det ”utkonkurrerer mye bedriftsinvesteringer”. Men det eneste som i dag er fordelaktig, er å kjøpe egen bolig og bo der selv.

Norge har lenge vært en nasjon av ”selveiere”. Kjøp av bolig er den viktigste økonomiske beslutningen enkeltmennesker tar. I 1982 kunne VG melde om ”Jubel for selveierne”, da Willoch-regjeringen opphevet prisreguleringen med begrunnelsene: Enhver skal ha mulighet til å eie sin egen bolig, og bidra til å skape et mer fleksibelt og hensiktsmessig boligmarked, hvor sentrale krav om likhet, medbestemmelse og valgfrihet er ivaretatt.

Dette er det ingen politikere som vil endre. Du kan selge din egen bolig skattefritt etter å ha bodd der i ett år. Mens du eier boligen, kan du få formuesskatt. Formuesskatten regnes ut fra en takst, der areal og byggeår er lagt inn. Ligningsverdien blir da 25 prosent av omsetnings- eller markedsverdi. Du får formuesskatt på verdier som er over bunnfradraget på 1,48 mill. kroner.

Kjøper du en sekundærbolig, det vil si en bolig du selv ikke bor i og som leies ut, lånes ut eller står tom, betaler du formuesskatt regnet ut fra 90 prosent av markedsverdien. Det gjøres på samme måte som for egen bolig, men formuesskatterabatten er altså 10 prosent, ikke 75 prosent. Det sier seg selv at om man ikke har en kraftig verdistigning, er det dyrt å ha tomme leiligheter stående.

Næringseiendom, som typisk er kontorer, lokaler for virksomheter, fabrikklokaler, lagerlokaler og alt annet man trenger for å drive næringsvirksomhet, skattes med en formuesskatterabatt på 20 prosent til sammen og kommer da ut likt med aksjer og annen arbeidende kapital i 2018, når verdsettelsen justeres fra 90 prosent til 80 prosent i tråd med skatteforliket.

Skatteskjerpelsene for næringseiendom har de senere årene vært kraftige. Økningen i likningsverdi har økt med mer enn 150 prosent siden 2011. Det er nå vanskelig å belåne seg ut av en formuesskatteposisjon. Bankene vil normalt ikke låne ut til mer enn 60 prosent av markedsverdien. For eiere av bedrifter som eier egne lokaler, har skatteregningen økt kraftig. Regjeringspartiene skryter gjerne selv av at de har redusert formuesskatten, mens venstresiden stadig gjentar sin kritikk av det samme. Blant annet sier både Trond Giske og Jonas Gahr Støre at regjeringen har gitt skatteletter til ”de rike”, altså de som driver næringsvirksomhet. Men for svært mange næringsdrivende er dette en svært merkelig debatt, ettersom formuesskatteregningen de må betale tvert imot har økt betydelig. Det eneste eiendomsselskaper kan trøste seg med, er at eiendom fremdeles er en sikker investering som kan pantsettes. Det er nok den viktigste grunnen til at flere velger eiendom i stedet for mer risikable startupinvesteringer.

I tillegg kommer eiendomsskatten, om eiendommen, være seg bolig, sekundærbolig eller næringseiendom, befinner seg i en kommune som har eiendomsskatt. Her er beregningsgrunnlaget annerledes enn for formuesskatten, men det er det samme objektet som beskattes.

Vi kan godt diskutere om dobbeltbeskatning av eiendom er riktig, om det skal være store forskjeller mellom egen bolig og annen eiendom, eller om det er riktig å ha formuesskatt på arbeidende kapital, der næringseiendom inngår, men argumentet om at det er så gunstig å investere i eiendom kan ikke lenger brukes.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv mandag 12. juni 2017.