Bomskudd, Gottschalk

I kommentar til diskusjonen om Bjørn Dæhlies uttalelser om formuesskatten på et frokostmøte i Civita skrev Mímir Kristjánsson (20. juni) at mange bedriftseiere, og mange på høyresiden, tror at det bare er eierne og kapitalen som er bedriften. Eller som Kristjánsson skrev det: «Bedriften, det er meg!»I et svar til Kristjánsson (21. juni) tok jeg avstand fra denne beskrivelsen, som jeg mener er en karikatur. Alle bedrifter trenger både arbeidskraft, kapital og gode eiere. Og både de og samfunnet fortjener sin andel av de verdiene som skapes i bedriften.

22. juni melder Petter Gottschalk seg på i debatten, men det virker ikke som han har forstått poenget. Han skriver om toppledere – ikke eiere. Det fins mange (med) eiere som også er ledere i bedriften de er (med) eier av, men dette er mest vanlig i små bedrifter og i familieeide bedrifter, og jeg tror de sjelden går rundt og kaller seg «toppledere».

For å vende tilbake til utgangspunktet: Dæhlie snakket som eier, ikke som leder. Og Kristjánssons poeng var vel det samme, nemlig en diskusjon om forholdet mellom arbeid og kapital.

Gottschalk viser ellers til uspesifisert forskning på toppledere og kommer med mange pussige påstander om topplederes psyke og hang til kriminalitet. Jeg overlater til andre med kunnskap om forskning på ledelse eventuelt å kommentere dette. Men den listen med selskaper som Gottschalk viser til, illustrerer i hvert fall at han diskuterer noe annet enn Kristjánsson og meg, for her er det, så vidt jeg kan forstå, både hel- og deleide offentlige selskaper og flere selskaper der (topp) ledelsen er ansatt, ikke eiere.

Innlegget var publisert i Klassekampen fredag 23. juni 2017.