Skatt og avgifter

Avgifter på elbiler nå

«Dersom ikke noe gjøres, vil statens inntekter fra bilavgiftene fortsette å falle, med ca 3 milliarder kroner i året», skriver Steinar Juel.

Steinar Juel

Publisert: 22. oktober 2017

Regjeringens forsiktige forsøk på å avgiftsbelegge el-biler har vakt mye harme. Forslaget innebærer at el-biler med en vekt på to tonn eller mer vil ilegges en engangsavgift. Mindre el-biler vil fortsatt være avgiftsfrie, og alle elbiler beholder fordelene med bomavgifter, el-biler slipper helt årsavgiften (eller trafikkforsikringsavgift som den nå heter), og alle el-biler vil fortsatt være momsfrie. Regjeringens forslag til engangsavgift på tunge el-biler møter motstand også fra støttepartiene Venstre og KrF.

Avgifter på bil og bilbruk har i alle år vært en viktig finansieringskilde for staten. Begrunnelsen for avgiftene har i hovedsak vært fiskale, det vil si å skaffe penger til offentlige oppgaver, inklusive bygging og vedlikehold av veier. Først i de senere årene er avgiftene også brukt for å straffe miljøutslipp. Statens inntekter fra bilavgifter nådde en topp i 2007, på 70 milliarder kroner (målt i 2018-priser), og anslås å bli snaut 45 milliarder i 2018. Inntektsbortfallet på 25 milliarder kroner skyldes ikke at det registreres færre biler nå enn i 2007, tvert i mot, det registreres flere, og vi bruker bilene mere. Det er i stor grad avgiftsfritaket på el-biler som har bidratt til dette. I tillegg kommer lavere momsinntekter. I fjor ble det registrert vel 24.000 nye elbiler, og antar vi at gjennomsnittsprisen på dem var 400.000 kroner, innebærer det en svikt i momsinngangen på 2,4 milliarder kroner.

Avgiftsunntakene på nullutslippsbiler betyr mye for statens inntekter. Til nå har man kunnet erstatte inntektene ved å øke overføringene fra Oljefondet. Den tiden er slutt, en erkjennelse det nå synes å være bred enighet om. Dersom ikke noe gjøres, vil statens inntekter fra bilavgiftene fortsette å falle, med ca 3 milliarder kroner i året, ifølge Finansdepartementets beregninger. Dette bidrar til en nær halvering av det regjeringen kaller handlingsrommet i budsjettene i årene fremover. (Handlingsrommet er det regjering og Storting kan bruke på nye tiltak i årene fremover, dersom skattene reelt ikke økes, eller andre utgiftsposter ikke kuttes.) Lavere økning i overføringer fra oljefondet, lavere bilavgifter, og utgiftsøkninger fordi det blir flere eldre, gjør at handlingsrommet anslås til kun 4 milliarder per år de neste fire årene. Uten nedgangen i inntektene fra bilavgiftene kunne handlingsrommet vært 7 milliarder kroner.

Elbiler bør også avgiftsbelegges, men tidspunktet er ikke riktig nå, hevdes det. De nærmeste årene øker tilbudet av langtrekkende og større elbiler, og de veier fort 2 tonn og mer. Begynner man med avgiftsbelegging nå, vil man ikke nå målet om nullsalg av bensin- og diesel biler i 2025, hevdes det videre.

Det finnes aldri et godt tidspunkt for å innføre avgifter. Jo lenger avgiftsfritakene varer, jo mer vender folk seg til dem og jo vanskeligere blir det å innføre avgifter. Det er også mye bedre å gjøre dette gradvis enn å foreta en rask opptrapping når man nærmer seg 2025. Dersom folk i dag får klar beskjed om at det fra 2025 ikke lenger vil tillattes å selge nye fossildrevne biler, eller at avgiftene på dem trappes opp fra for eksempel 2020, så vil omleggingen til utslippsfrie biler fortsette i høyt tempo, selvom man nå gradvis begynner å ilegge elbiler avgifter.

Kjære Venstre og Kristelig Folkeparti; ikke se på den såkalte ”Tesla-avgiften” isolert, men se på den i en statsfinansiell sammenheng. Trangere tider innebærer at man i langt større grad enn før må gjøre det med alle postene på budsjettet. Dere bør spørre dere om hvordan mer enn 3 milliarder kroner i årlig inntektsbortfall skal erstattes fremover, når regningen ikke lenger kan sendes til Oljefondet. Og tror dere det blir lettere å avgiftsbelegge elbiler i 2019 eller 2022, når folk i enda større grad har vendt seg til avgiftsfritaket? Så tenk dere om før dere sier nei til begynnende avgifter på elbiler, og prøv heller sammen med regjerningen å få til en samlet plan for hvordan målet om kun salg av nye nullutslippsbiler i 2025 skal nås. Velgerne trenger klare signaler om hva de skal forholde seg til, syv år er ikke lang tid for de som planlegger bilkjøp.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 20.10.2017